Den litterære figuren Nansen

Mai Britt Guleng

Nansen var ett av flere litterære navn Munch ga seg selv i sine litterære skisser, særlig brukt i forbindelse med kjærlighetshistorien mellom Nansen og Fru Heiberg. Valget av navnet Nansen var ikke tilfeldig.

Munch hentet navnet Nansen fra den norske forfatteren Herman Colditz’ nøkkelroman Kjærka, fra 1888. Figurene i romanen er identifiserbare personer i Kristianias bohemmiljø, og det er Munch som kan gjenkjennes som den unge kunstneren Nansen. Handlingen foregår i årene 1883–84.

Nansen fremstilles som en følsom kunstner som lar seg oppsluke av visuelle fenomener; – sigarettrøkens atmosfæriske virkning, en solflekks vandring på en vegg, eller en skygges farge i et ansikt. Hans evne til visuell oppmerksomhet og til å gjengi inntrykkene i et bilde er i romanen knyttet til hans reseptive og tenkende sinn. Nansens kunstneriske arbeid fratar ham nattesøvnen, han blir syk og «nervøs lidende». Han bruker tanken og følelsene til å skape med hode og hjerte. Den unge, nervøse kunstneren hentet fra sitt indre, ikke kun fra den ytre virkelighet.

Colditz’ valg av navnet Nansen kan være gjort bevisst for å assosiere Munch med den unge danske forfatteren Peter Nansen (1861–1918). I Peter Nansens debutbok Unge Mennesker. Studier og Skitser, 1883, fremstilles figurene som isolerte, nervøse og plagede, slik også Munch alias Nansen fremstilles hos Colditz. Peter Nansens debutbok gjorde ham allerede som 22-åring til et kjent navn i det unge, skandinaviske litterære avantgardemiljøet. Han hadde også oppnådd en posisjon gjennom sin tilknytning til den skandaleombruste danske forfatteren Herman Bang. Bang hadde i 1880, da Nansen kun var nitten år gammel, engasjert ham som redaktør for sitt Ugeskrift for Theater og Musikk, og fra 1883 som kritiker i Nationaltidende. Bangs roman Haabløse Slægter ble rundt årsskiftet 1880–81 beslaglagt av politiet som usedelig.

I Colditz roman reflekterer de litterære navnene de ulike personenes sosiale status. «Nansen» ga like klare assosiasjoner til embetsmannsstanden som navnet Munch. Munchs klassebakgrunn skilte ham fra de fleste av hans malerkolleger. Klassebakgrunnen reflekteres i Colditz’ bok ved at de fleste andre kunstnere har fått gårdsnavn, som eksempelvis «Moen», som var en litterær figur bygget på maleren Gustav Wentzel.

Munch valgte ved flere anledninger å gjenbruke andre forfatteres litterære navn på personer som kunne gjenkjennes fra Kristianias kunstner- og bohemmiljø. Denne type intertekstualitet hadde han til felles med flere av de norske forfatterne fra 1880-tallet og framover (Vera). Figuren Nansens «identitet» fra Colditz’ roman, som tenkende, nervøs og følsom, fulgte med når Munch overtok navnebruken.