Zum schwarzen Ferkel

Lasse Jacobsen

På hjørnet av Unter den Linden og Neue Wilhelmstraße lå Gustav Türkes Weinhandlung und Probierstube. Da August Strindberg høsten 1892 ankom Berlin fant han tidlig ut at dette skulle bli hans stamsted i byen og ga kneipen navnet Zum schwarzen Ferkel etter en vinsekk som hang over inngangsdøren og som han syntes lignet en svart grisunge. Det nye «navnet» ble godkjent av innehaveren!

Med Strindberg som ledende figur ble den tradisjonsrike, gamle kneipen raskt det faste møtested for en krets av skandinaviske og tyske kunstnere, deriblant Edvard Munch. I den posthumt utgitte romanen Klostret (1898, trykt 1966) har Strindberg beskrevet kneipen og miljøet der:

«Här fanns verkligen allt, mat och dryck, telefon, bud att skicka ut i stan, skrivmaterial, så att mången här skötte sina angelägenheter, till och med författeriet. Här samlades ändast skådespelare, artister och litterater och alla voro mer eller mindre bekanta.»

Tilsvarende skildringer finnes i en rekke andre memoarer, fulle av anekdoter om opptrinn, intriger og kjærlighetshistorier fra kunstnerlivet i kneipen.

Tidligere i århundret hadde E.T.A. Hoffmann, Robert Schumann og Heinrich Heine frekventert den gamle vinstuen. I de tidlige 1890-årene besto kretsen av den finske forfatteren Adolf Paul, den tyske poeten Richard Dehmel, legen og kirurgen Carl Ludwig Schleich og den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski. Flere skandinaver som etter hvert ankom i Berlin kom snart med i kretsen: de norske forfatterne Gunnar Heiberg, Axel Maurer, Gabriel Finne og Sigbjørn Obstfelder, billedkunstnere som Christian og Oda Krohg, Gustav Vigeland, den finske maleren Axel Gallen og den danske poeten Holger Drachmann. Miljøet bestod for en størstedel av menn, men også enkelte kvinner, som nevnt Oda Krohg, den svenske forfatterinnen Laura Marholm og legedatteren fra Kongsvinger, Dagny Juel, som er blitt en nesten mytisk skikkelse i de mange memoarene. Dagny Juel var kommet til byen for å studere musikk. Hun ble snart et samlingspunkt i miljøet og giftet seg i 1893 med Stanislaw Przybyszewski.

I oktober 1892 ankom Edvard Munch den tyske hovedstaden. Etter skandaleoppslagene rundt stengningen av utstillingen i Verein Berliner Künstler ble han en viktig aktør i gruppen. Strindberg skriver i Klostret:

«Här hade de utvandrade Nordmännen i början av detta seklets sista årtionde slagit sig ner. En sällsam hop av talanger som sökte erkännande, förståelse och bröd.»

Ola Hansson, Strindberg og Przybyszewski var godt kjent med Nietzsches filosofi og andre medlemmene av gruppen var svært interessert i de nyeste ideene og tankestrømninger i litteratur og kunst, i symbolisme og dekadanseestetikk, i de seneste oppdagelser og ideer i naturvitenskapene eller i mer esoteriske retninger og fenomener. Kunstnermiljøet i Zum schwarzen Ferkel, der man kunne gi og ta imot nye og produktive impulser var svært viktig i den videre kunstneriske utvikling for mange av medlemmene, for August Strindberg, for Stanislaw Przybyszewski, og for Edvard Munch.