Munchmuseet, MM K 634

MM K 634, Munchmuseet. Ikke datert. Brev fra Tulla Larsen.

Vis forklaring av tegn og farger i visningen

Lukk forklaring av tegn og farger i visningen

Forklaring av tegn og farger i visningen

NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!

Munchs skrevne tekst

overstrøket tekst

Munchs skrevne tekst

Munchs skrevne tekst

tekst skrevet av andre enn EM selv

store strykninger gjort med strek, kryss el.l.

fet tekst er trykt tekst

{overskrevet tekst}

\tilføyd tekst i linjen/

tilføyd tekst over linjen

tilføyd tekst under linjen

lakune/uleselig tekst merkes med ...

‹uklar/vanskelig leselig tekst›

endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god

Skriv ut visningsforklaring
    
Torsdag –



    Min kjære ven –


    Dette skal ikke være
noe brev til selvforsvar
men det blir et forvirret
brev; Du sae mig saanne
ting søndag, at jeg ved
ingenting mere – jeg synes
jeg er reduceret til saan
en skabning, som ikke har
noensomhelst ret til
at leve mere – Du
foragter mig, og Du forbander
den dag Du traf mig –
jeg er falsk og liderlig –
hjerteløs og hykkelsk –
og Du tror ikke paa
noen forbedring hos mig

 

      

hvordan tør Du da binde Dig
til mig ved et ægteskab, selv
om det er aldrig saa frit, blir
der et vist baand.

    Jeg ved, at meget af hva
Du sier er ‹tøv›, og jeg forsøger
at bli bedre, men saa slet
som Du gjør mig, er jeg ikke,
jeg ved jeg har finere og dybere
følelser i mig, end Du tror,
– selv om jeg kommer fra
Bourgeoisiet – og jeg ved,
jeg ville komme til at
udvikle mig mere – trods
mine 30 aar – for Du har
lært mig at gaa i mig selv;
saa meget har Du lært mig – ,
men naar jeg ser, at det

 

      

lille resultat jeg er kommen
til, blir foragtelig optat, saa
maa Du forstaa; at alt mod
svigter, og jeg ser ingen udvei –

    Og saa beklager Du Dig til
venner over saant som
angaar os to, – gjør det
tilgangs vanskeligere – for
mig – Jeg har vært forberedt
paa mange ting, som jeg
vilde komme til at lide
under, hvis vi var gifte,
og som jeg af hele min sjæl
vilde tvinge mig til at finde
mig i – men efter hva
Du sae søndag, efter al
den forhaanelse som Du kastet

 

      

mig i ansigtet – synes jeg
alt er forgjæves. – Jeg var
syg og elendig og Du sae;
jeg gjorde scener – det var
hjerteløst af Dig –

    Hvis Du skal bli saan mod
mig for fremtiden, hvis Du
skal forvrænge alt, selv den
mindste spøg, som jeg sier –
og ikke allene ligeoverfor mig,
men i andres nærværelse,
saa skal det mere styrke end
min til at bære det. Har
Du ingen følelse af venskab
tilovers for mig, saa kan det
aldrig gaa – Tror Du ikke at
jeg holder saa meget af Dig, at
jeg vilde finde mig i alt, som
vilde være til Dit bedste; saa
maa det være slut mellem os.

    
    Din Tulla