| Tilbake | Materiale for 5.–7. trinn | Materiale for videregående | Til prosjekt Edvard Munchs teksters hovedside | Til Munch-museets hjemmeside |
Ressurser
| Om Edvard Munch |
Livsfrisen |
Kristiania-bohemen |
Melankoli som kunsthistorisk tema |
|
||||||||||||||||||||||||
Om Edvard MunchArtikkel om Edvard Munch av Arne Eggum i Store norske leksikon (SNL) LivsfrisenEdvard Munch brukte betegnelsen Livsfrisen på en rekke hovedmotiver i maleri fra 1890-tallet; skildringer fra «det moderne sjeleliv» som han kalte den, med grunnleggende følelser som kjærlighet, angst og død som tema. Livsfrisen ble første gang utstilt i Berlin i 1902. Blant disse var en rekke kjente bilder:
Kristiania-bohemenEdvard Munch traff forfatteren Hans Jæger på kunstnerkarnevalet i Kristiania i 1886. Hans Jæger var en beryktet og radikal forfatter i en realistisk, naturalistisk tradisjon og han hadde som utgangspunkt at man skulle «skrive sitt liv». Han var en sentral aktør i Kristiania-bohemen, en løst sammensatt gruppe av kunstnere og forfattere som forfektet idéer om sosialisme og anarkisme, «fri kjærlighet» og bekjempelse av prostitusjon. Jægers bok Fra Kristiania-bohemen (1885) ble øyeblikkelig beslaglagt og forfatteren ble bøtelagt og fengslet. Dette førte igjen til en kamp om presse- og ytringsfrihet. Gjennom flere år hadde Jæger et stormfullt forhold til «bohemdronningen» Oda Krohg som var gift med den kjente maleren Kristian Krohg. Sommeren 1891 var Munchs unge venn Jappe Nilssen også sammen med og forelsket i Oda Krohg. Scener fra disse kompliserte kjærlighetshistoriene har Munch skildret, både i sin dagbok og i flere bilder, som i Melankoli (Jappe på stranden).  M0058. Aften. Melankoli (1891) Melankoli som kunsthistorisk temaMelankolimotiver har lang tradisjon i billedkunsten, og det finnes eksempler helt tilbake til middelalderen. I renessansen fikk motivet en fornyet aktualitet. Det hang sammen med Martin Luthers sterke fordømmelse av melankoli og lede som synd. Lucas Cranach den eldre (1472–1553) og Albrecht Dürer (1471–1528) er kunstnere som er berømte for sine framstillinger av melankoli. I deres framstillinger er motivene gjerne allegoriske, og melankolien er personifisert som en mytisk skikkelse. Romantikkens økte fokus på individet førte til en annen tilnærmingsmåte til tematikken, og den melankolske sinnstilstanden ble sjelden legemliggjort som en egen skikkelse. I Munchs bilde Melankoli sitter en ensom, ung mann fordypet i sitt eget tungsinn. En bukt skiller ham fra et par som er på vei ut på vannet med en båt. Det aktive paret danner en kontrast til den passive, unge mannen. LøsrivelseLøsrivelse er et godt eksempel på Munchs personlige billedspråk. I motivet ser vi en kvinne som forlater en mann. Men selv om de har skilt lag, er de fortsatt bundet sammen i bildet. Kvinnens lange hår slynger seg rundt mannens hjerte. Smerten han føler, vises gjennom et blødende hjerte. Blodet renner ned mot bakken, og herfra vokser det opp en blomst. Denne blomsten har blitt tolket som et symbol på kunsten. Munch har selv skrevet: Jeg tror ikke på den kunst som ikke er tvungen sig frem ved menneskets trang til å åbne sit hjerte. Al kunst litratur som musik må være frembragt med ens hjerteblod. Kunsten er ens hjerteblod. Livets dans og de tre kvinnetypeneI maleriet Livets dans har Munch avbildet tre kvinneskikkelser – en kledd i hvitt, en i rødt og en i sort. Menneskets tre stadier er en motivtype vi kjenner helt tilbake til tidlig renessanse. I slike bilder er det gjerne mennesket som barn, voksen og olding som avbildes. Men i Munchs maleri kan de tre kvinnene like gjerne synes jevngamle. De eksisterer på samme tid, side ved side, som karaktertrekk ved kvinnen, men samtidig representerer de ulike faser i livet. Om en av sine fremstillinger av de tre kvinnetypene skriver Munch: Kvinden i sin Forskjelligartethed er for Manden et Mysterium — Kvinden der på engang er Helgen — Hore og en ulykkelig hengiven LenkesamlingSkrik, Løsrivelse, Livets DansDekadanse: http://www.snl.no/dekadanse Nyromantikk: http://www.snl.no/nyromantikken Sigbjørn Obstfelder: «Jeg ser» (1893), http://www.dokpro.uio.no/litteratur/obstfelder/ Ressurs til oppgaver om morens dødLenke til Kittelsens framstilling av djevelen: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Fande_og_futen.jpg Det edle dyrLenke til Digitalt fortalt – om «det edle dyr» på Ekely, Gunneruds hund: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112044&fylke_nr= Forslag til sammenligning med Munchs «Den hvite katt»Lenke til Edgar Allan Poes skrekk-novelle «The Black Cat» (1843): http://classiclit.about.com/library/bl-etexts/eapoe/bl-eapoe-blackcat.htm Læringsressurser på Munch-museets hjemmesideSkoletjenesten
Til toppen av siden
|
Evalueringfor elever og lærereVi har laget evalueringsskjema, som vi håper at dere som bruker materialet på disse sidene, vil fylle ut og returnere til oss. Skjemaet for lærere kan enten lastes ned og fylles ut i Word og sendes oss som vedlegg til epost, eller det kan fylles ut og sendes som epost ved å klikke på send-knappen. Gå til skjema KontaktVed spørsmål ta kontakt med forskningsassistent Hilde Dybvik,
|
|||||||||||||||||||||||
