Tja – Det blir forbasket tommt i geledene! nu er
også Dr
ham nok lange Bodum, vi kalte ham, samtidig med
jeg er meget tilfreds
med snart at rusle bort. Jeg er træt, jeg forstaar ikke
denne tiden, med funkis og drit og lort! jeg synes det er
tøv. En dum upersonlighed, det er en tid af copister
og ikke caractairer i person og i arbeide. Jeg har så
ofte tænkt på Dig, og jeg har ved Gud ventet at se Dig
her, Du som kjører, har bil og er rask og rørig! og
bra er det. Seer Du også jeg lever helt tilbagetruken og
i femten år har intet menske seet mig på Soon’s gader.
Ofte går mine tanker tilbage, og da jeg så nogen illus-
trationer af Dine siste billeder med motiver fra
tid, med all dens indhåld klart frem i erindrin-
gen. Ja såmend Fru
det hele
til Dig for den gule båten, motiv Jappe ved stranden
og svært meget andet – ja ja de minner! «våre
beste venner og våre verste fiender» som