Aa, nei, det er nok ikke
underligt, at Byen med
sin Larm og Uro, kan virke
paa Dig. Jeg vil ikke tale
om mig, jeg blier ganske
fortumlet, for Hodet mit
er taaler saa lidet af
Uro, det er blit noget
svagt med Aarene, jeg
taaler lidet at læse blier
snart træt. – Men saa er det
saa godt, at mit vanlige
Arbeide generer mig ikke, – saa
jeg leverer det samme som
før; jeg bare taer det med
mere Ro, selvfølgelig, eftersom
vi har havt en saa god
Rygstø i Dig. – Derfor Tak!
– Du har været i
og seet paa gamle Tomter, –
– det er især