Tak for brevet. Ja, det er utrolig hvad tante og jeg,
og senere du har døiet av
umulige ekteskap kunne han ikke tåle. Men det var osså
umuligt at han ikke gjorde det forbi. Han sa til oss: “jeg
burde jo slå opp, og
Det er stillingen som er eftertraktet.” Men så var det sørgelige
at Bjølstads sammen med gamle
ham opp til å holde ved.
hovedskylden. Laura bodde i nærheten av
hadde stærk føling med Johanne og «Husk på,
sa hun til tante og mig, da vi skulde ha Andrea hos oss,
«at hun er eneste arving.»
Hvad det brakte oss av
ubehageligheter var grensesløs. Så roser Laura sig av
at hun og
dom. Vi har brev fra fru Dreier som pleiet Andreas,
hvor hun skriver at Laura kom på slutten, så
fikk litt hjelp, men fru Dreier var den egentlige pleierske.
Men Bjølstads har fått gå igjennem. Først blev de to
onkel og nevø, som var sammen om vor arv, liggende i flere
år, imbesille. Så blev Sofie nesten sindsyk. Laura,
som er eneindehaver av vore penge, har det bra, men
er ikke avholdt av familien. Sånn tortur du har
gjennemgået for dette ækteskaps skyld er hårreisende.