Det var om aftenen den 8 November
1878
og gav hende absolutionen – Da talte hun
så godt med ham. Han forundret
seg over hendes klare svar – Hennes far
og jeg våket hos henne om natten
som synlig ble hennes sidste. «La mig
få være god mod Dig papa» sa hun
engang. Hun havde da ingen smerte
og vilde ofte skifte leie men hun
talte så rolig med os. Hennes far
spurte om hun kunde ønske at leve
længer sammen oss: «Ja pappa for
det er så hyggeligt» Aa hvor det
svaret gjorde os godt for det er jo
såmeget at angre på – Da hennes far
sa henne at nå skulde ære sitt egentlige