57
Endnu hun sidder oppe;
Se Straalen skimter maild
Gjennem de hvide Toppe
Til Isens Maane-ild.
Endnu hun ikke sover.
Ak tænker hun paa mig?
Hen ad de frosne Vover
Han henrykt skyder sig.
Tegning
Sødtblussende han svæver
Ud paa den glatte Vei.
Det Lys, som hisset svæver bæver,
Hans Øie slipper ei.
Hans Barm det giennemflammer,
Han føler ei til Kuld.
«Der sidder hun i sit Kammer,
Og fletter det lyse Guld.»
Ak! mens hans luer,
Da pønser lumske Død.
De brast, de tynde Buer
Han sank i Havets Skjød