Innganger til Edvard Munchs tekster – kommentar er formidling

Hilde Bøe

Jeg kommer til å snakke om kommentering i en noe utvidet betydning. Kommentaren skal jo som kjent opplyse leseren slik at leseren kan tilegne seg teksten. I en viss forstand er kommentering dermed hele den formidlingen som ligger mellom tekst og leser.

emunch.no er et digitalt arkiv over Edvard Munchs tekster. Det er ikke en utgave av tekstene. Arkivet inneholder nå drøyt 2500 museumsobjekter, og det kommer til å inneholde nærmere 5500 når alle er ferdigstilt. Tekstene er presentert så diplomatarisk som det har vært mulig å få til, og bak de ferdige transkriberte og koda tekstene ligger det et møysommelig edisjonsfilologisk arbeid. Det er ikke et rett fram arbeid å transkribere 15000 sider hovedsakelig håndskrevet tekst som ble til over en periode på omlag 70 år.

Dette store og mangslungne materialet må formidles til publikum, for det har knapt noen virkningshistorie i dag, og det er ikke kjent for allmennheten. Vårt publikum spenner fra forskere og akademikere til museumsgjengere, skoleelever og tilfeldige netturister. Det er klart at det er vanskelig å nå så mange ulike grupper, men det er likevel målet vårt. Nettstedet skal gjennom sin arkitektur og gjennom innholdet museet legger til, lede de besøkende fram til Munchs egne tekster og gjøre de besøkende kjent med Munchs egne tekster.

Museumsobjektene det her er snakk om, er av papir og inneholder tekster. Vi har delt inn materialet på en måte som tar utgangspunkt dels i materialets fysiske side og dels i dets sjangermessige side. Det byr på utfordringer, og vi har ikke håndtert alle ennå. Skisse- og notatbøker inneholder f.eks. både brev og notater, og også andre objekttyper kan inneholde flere teksttyper.

Materialet er tilgjengelig fra den lilla menyen. I tillegg til kategori-inngangene, har vi laget to lister som dekker hele materialet. I den første er materialet sortert på objekttyper og i den andre finner man faksimilevisninger av alle tilgjengelige objekter. Videre har vi trukket fram to typer materiale som vi har fått bekrefta at mange syns er spennende, nemlig postkort og objekter som inneholder tegninger. Disse er ikke egne objekttyper, men er merket i kodingen og kan derfor søkes opp.

I den røde menyen har vi plassert ressurser som skal hjelpe leserne, og her kommer de mer tradisjonelle kommentarene. Alle brevmottakere og alle omtalte personer og institusjoner er samlet i registre. Hver person og institusjon har sin egen presentasjon. Den inneholder bla. en oversikt over alle brev vedkommende mottok og over hvilke tekster vedkommende er omtalt i. Dette arbeidet har kommet langt. De fleste navn er identifisert og kodet.

Vi har ei liste over kommentarer, men materialet er på ingen måte gjennomkommentert og kan neppe bli det. Vi har ikke hatt ressurser til kommentering spesielt. Kommentarene har kommet til når vi har sett behov for det, og de kan framstå som tilfeldige hvis man leser seg gjennom lista. Innholdsmessig dreier det seg om ordforklaringer, filologiske opplysninger, saksopplysninger, franske språkkommentarer osv.

En gruppe kommentarer er skilt ut som egen kategori og har fått en kort tilhørende artikkel. Det gjelder litterære figurer i Munchs tekster. I Munch-forskningen er det velkjent at Munch skrev skjønnlitterære utkast hvor han bygde på hendelser i eget liv. Det finnes mange litterære figurer i disse utkastene, kanskje mellom 70 og 100. Noen av dem bygger sannsynligvis på virkelige mennesker, og forholdet mellom figur og menneske er alt annet enn enkelt. Et enkeltmenneske kan også ha gitt opphav til flere figurer – eller en figur kan forekomme under flere navn. Det er ikke blitt forsket systematisk på dette, og vi har ikke ressurser til det, men vi håper at det arbeidet vi har gjort kan bidra til senere forskning.

Disse ressursene kan nås fra den røde menyen, i leksikonaktige lister, men de kan selvfølgelig også nås direkte fra tekstene. Personer og institusjoner er kodet og lenket til presentasjonene. Kommenterte ord er lenket til kommentaren. Tanken har vært at informasjonen skal være tilgjengelig der leseren kan tenkes å ha behov for den. Deretter skal så mye som mulig lenkes sammen, sånn at det er enkelt å finne mere. Vi har derfor lagt inn lenker i høyremargen til andre sider i nettstedet som vi mener er av interesse ut fra innholdet på sida. Det er bla. lenket til artikler om postkort fra postkortpresentasjonen.

Den andre delen av ressursene i den røde menyen er artikler, digitale fortellinger og skoleoppgaver. Disse skal være innganger til emner, tekster og kunstverk. Skoleoppgavene er lagt opp i henhold til læringsmål i skolen. Vi vet at de blir brukt, men vi vet ikke hvor mye. De tilbakemeldingene vi har fått har vært positive. Artiklene våre varierer i omfang, emne og dybde. Noen er nyskrevet og bygger på ideer medarbeiderne hos oss har fått, mens de har arbeidet med Munchs tekster. Noen artikler er hentet fra utstillingskataloger. Jeg drømmer om å kunne digitalisere artikler fra tidligere utstillingskataloger og gjøre dem tilgjengelige. Det finnes mye bra der som er myntet på publikum og som det ville være nyttig og bra å ha tilgjengelig digitalt.

De digitale fortellingene er publisert hos Digitalt fortalt og består av tekst, illustrasjoner og en film, som oftest en animert sekvens bilder og tekst med fortellerstemme. Fortellingene har nådd mange, vi har registrert mellom 1000 og 2000 besøkende pr fortelling. Vi håper at mange av dem besøker Munchs tekster etter å ha opplevd fortellingene på Digitalt fortalt.

Den tredje delen av ressursene i den røde menyen er innganger på engelsk, fransk og tysk. At vi har klart å få til det, er vi veldig fornøyd med. Munch var mye rundt i Europa og hadde mange venner og forretningsforbindelser utenlands. Det finnes omlag 1500 brev og brevutkast på tysk, og da er det en selvfølge at disse også formidles på tysk. I museet arbeides det med planer for oversettelse av flere tekster slik at vi kan nå enda flere Munch-interesserte.

[I den oransje menyen har vi samlet opplysninger om prosjektet, nettstedet, Munch-samlingen/materialet samt retningslinjer for og dokumentasjon av arbeidet.]

Vi har gjort mange valg underveis, og ofte har vi falt ned på det pragmatiske alternativet. Vi har vært opptatt av å holde en konsekvent og gjennomgående standard på kvaliteten på transkripsjoner og koding, og på etterretteligheten i person- og institusjonsomtaler og kommentarer, mens vi har tillatt oss å være mindre strenge når det gjelder populærformidling gjennom artikler og digitale fortellinger.

Ved hjelp av statistikken som Google Analytics samler inn for oss, kan vi se hva de som besøker oss velger å se på. Det forteller oss hva som er populært, men det forteller oss også noe om hva som er fengende nok presentert til at besøkende velger å klikke og se på det. Dermed gir det oss også en pekepinn om hva vi må gjøre for å nå ut med det som kanskje i seg selv ikke fenger. Vi tror at det er avgjørende for nettstedets suksess at vi tar inn over oss og forbedrer nettstedet ut fra en analyse av det statistikken kan fortelle oss. Her gjenstår det arbeid.

I et materiale som det Munch etterlot oss, må kommenteringen også være selve den digitale presentasjonen og den innholdsmessige formidlingen. Det er ikke nok med punktkommentarer for å hjelpe den som kommer til det digitale arkivet. For museet vil det være et kontinuerlig arbeid framover å sørge for stadig nye og utvidede innganger i Edvard Munchs tekster. For å sitere en kjent salme: «Gjør døren høy, gjør porten vid!» Der har vi et mål å strekke oss etter. Takk for oppmerksomheten!