Slakteren

Jeg ville se en okse slaktes, og tyne begivenheten.

Jeg og slakteren går inn i fjøset. Slakteren bøyer seg over en vakker og velnært okse, foret opp til slakting.

Han legger armene om halsen på den og sier «chere» før han løser den og leier den innover en gang til et værelse, slakterværelset.

Deretter føres den med hodet foran, halvt gjennom døren slik at bakdelen blir værende i slakterværelset og hodet kikker ut av døren, til gangen.

Slakteren fører et tau gjennom en jernring i gulvet, binder enden om oksens horn og strammer til, til oksen faller på knærne og hodet strammes ned til gulvet. De to store, mørke øynene ser ut i rommet.

Slakteren tar fram en langskaftet hammer.

Jeg hører et dumpt slag. Jeg møter de samme store øynene som fremdeles stirrer ut i rommet. Fra hodet renner det blod. Slakteren tar en jernstang og stikker den inn i hullet i hodet og vrir rundt. Inne i den blodige hjernemasse høres en ralling, et hode som faller, og oksen ligger på bakken.

Slakteren tar en dolk, stiger opp fra oksens kropp og støter den inn i hjertet på dyret. En tykk blodstrøm velter ut. Slakteren fører et glass til den røde strålen og tømmer i store drag det blodfylte glasset.

Magen sprettes opp. Tarmene, hjertet og nyrer tas ut.

Hodet skjæres av. Huden flås. Skrotten skrapes innvendig og utvendig, vaskes, skylles og henges opp på veggen, slik som på det kjente bildet av Rembrandt.

Det lyser i hvitt og gulhvitt fett og talg mot det kraftige røde og fiolettblå kjøttet. Det drypper blodvann.

Er det ikke et vakkert arbeid, sier slakteren og peker på det renvaskede og renskrapede indre av skrotten der ryggradens ringer, som på et tres samme der grenene var, som et vakkert utført kunstarbeid i rødt og hvitt. – Hva er det – der ved ryggraden beveger det seg noe, en liten, hvit, trålignende streng, fram og tilbake, i takt, rytmisk som pulsslaget. Det er bare nervevirkninger, sa slakteren.

Bare nervevirkninger? Men dog bevegelse, liv.

Eller kanskje var det sjelens siste feste til dette sterke dyrs legeme. Det siste farvel –