Retningslinjer for tekstkoding

Hilde Bøe og Åshild Haugsland

1 Tekstens struktur

Med tekstens struktur menes tekstbildet, altså avsnitt, overskrifter, mellomrom, understrekninger o.l.

1.1 Avsnitt

Avsnitt legges i <p>. Vi definerer et normal-avsnitt som en tekstbolk som har innrykk ved begynnelsen av bolken. @rend brukes for å definere avvikende oppsett. Merk at @rend er et globalt attributt, dvs. at det er gyldig i alle elementer, og i eksemplene under er @rend vist brukt i andre elementer enn <p>.

rend="noIndent", avsnitt som ikke skal ha innrykk. Denne verdien brukes også der begynnelsen av teksten på en side er midt i et avsnitt som begynte på forrige side. Kodinga vår i Oxygen krever <p> her, men siden vi ikke ønsker å vise noe innrykk, legger vi rend="noIndent" i <p>. Det samme gjelder andre elementer som vi har bestemt skal ha innrykk i visningen, f.eks. <salute>. Dersom åpnings-/avslutningshilsen ikke har innrykk, legger vi inn rend="noIndent".
rend="noLineBreakBefore", vanligvis tekstelementer som ellers er satt som eget avsnitt, men som ikke har linjeskift foran. F.eks. i <p> dersom selve brevteksten begynner på samme linja som <opener>.

Vi velger å lese sympatisk. Munchs venstremarger svaier og bukter seg slik at det ofte medfører en god del skjønn å bestemme hvorvidt det er et innrykk eller ei. Når konteksten indikerer at det skal være innrykk, lager vi innrykk, og motsatt; er det ingenting i konteksten som indikerer innrykk, lager vi ikke innrykk selv om linjen kan synes å være innrykket. Med kontekst tenker vi da konkret på at f.eks. linjen ovenfor er avsluttet tidligere enn ved linjeslutt, teksten innholdsmessig endrer seg, f.eks. fra direkte tale/replikk til tankereferat e.l., eller at subjektet skifter fra første til tredje person. Vi må altså tolke teksten og se på sammenhengen det potensielle innrykket eller ikke-innrykket står i når vi skal bestemme oss.

En slik regel i transkriberingen er god leserhjelp. Vi unngår å forvanske teksten slik vi ville gjort dersom vi hadde transkribert de faktiske innrykkene "slik de står" (dvs. mer diplomatarisk). Å bare transkribere de faktiske innrykkene, ville også være vanskelig, fordi teksten er så vidt skjødesløst strukturert, slik at det likevel ville innebære tolkning. Resultatet ville dessuten bli vel så subjektivt, fordi det ikke ville vært støttet i tekstinnholdet, men kun i hva som for den enkelte avskriver ser ut som innrykk. Vi hjelper leserne i riktig retning: Den ordnede strukturen bidrar til forståelsen av teksten.

1.2 Overskrift

Tekst som er uthevet som overskrift, kodes som <head>.

MM N 3249, bl. 1r

<head rend="extraAir">Mit forhold til kvinnen</head>

<p>Jeg har altid sat min kunst foran
 <lb/>alt. Ofte følte jeg kvinnen
 <del rend="overstrike">s<gap/></del> vilde
 <lb/>stå min kunst iveien
</p>

Når overskriften gjelder en liste, legges <head> innenfor <list>.

MM N 3620, bl. 1r

<list>
 <head rend="extraAir">Fradrag</head>
 <item>2 vagtmænd på <placeName key="pl41">Ekely</placeName>
  og <placeName key="pl46">Nedre Ramme</placeName>
  <lb/>5,500 kr &#x2013; Til fradrag &#x2013; 2000 kr
 </item>

1.3 Liste

Tekst som har oppsett som en liste, event. punktvis, kodes med <list> der <item> legges rundt hvert punkt.

MM N 3563, s. 4

<list>
 <item>&#x00BD; % af 40,000</item>
 <item>intækt af haven</item>
 <item>vannafgift</item>
 <item>brandafgift &#x2013;</item>
 <item>arbeidsudgifter og
  <lb/>diverse utgifter &#x2013;</item>
</list>

Bildelister markerer vi spesielt i kodingen. Det gjøres ved at @type med verdien "listOfWorks" legges i list-elementet, <list type="listOfWorks">.

1.4 Tabell

Tabeller kodes som <table> med <row> rundt hver rad og <cell> rundt hver celle.

MM N 3001, bl. 1r

<table  n="listOfWorks">
<row>
<cell>1</cell>
<cell>Eva Mudocci	L
<lb/>og Bella Edvards</cell>

<cell/>
<cell>150 Kr</cell>
</row>
<row>
<cell>2</cell>

<cell>Døden i Værelset L
<lb/>(Tod im Zimmer)</cell>
<cell/>
<cell>100 Kr</cell>
</row>

<row>
<cell>3</cell>
<cell>Jalousi (stort, grozs) L</cell>
<cell/>
<cell>150 Kr</cell>

</row>
 (...)
</table>

Grunnen til at den tredje cella i hver row i dette eksemplet er tom, er at lenger nede i tabellen er det noen rader som har et fylltegn foran summen til høyre. Da kodes cellen som <cell role="filler"/>.

Dersom det er horisontale skillestreker mellom radene, kodes de med å legge rend="borderBelow" i row. Se f.eks. MM N 3001, bl. 2r.

Vertikale skillestreker kodes ved å legge følgende celle der den vertikale streken begynner. Cellen representerer streken og behøves bare øverst, i de øvrige radene under legger vi bare inn en tom <cell/>.

Bilde?

<cell role="verticalBar" rend="borderLeft" rows="22"/>

Verdien i rows angir hvor mange rader streken skal strekke seg over. Se f.eks. MM N 348.

Bildelister markeres ved å legge @n med verdien "listOfWorks" i table, <table n="listOfWorks".

1.5 Understreket tekst

Munch har brukt understreking både for retorisk og typografisk utheving av teksten. I kodinga tolker vi ikke hvilken funksjon understrekinga har, men koder all understreket tekst som <hi rend="underlined">.

MM N 3647, bl. 1v

<lb/>min biografi &#x2013; <hi rend="underlined">Men når den
<lb/>skrives må den være korekt</hi>

MM N 3663, bl. 1r

<lb/>årets begyndelse. <hi rend="underlined">Adr.
 <placeName key="pl68">Unter den
<lb/>Linden 76</placeName>.
 <placeName key="pl17">Berlin</placeName>.</hi>

1.6 Hevet tekst

Hevet tekst kodes med <hi rend="raised">.

MM N 3591, s. 2

<lb/>arbeider der er op til 11 &#x00D7; 5<hi rend="raised">m</hi>
<lb/>store &#x2013; Man kan indvende at

1.7 Blanke linjer

Ved blanke linjer legger vi inn @rend som definerer størrelsen på tomrommet. Vi normaliserer og bruker bare disse to verdiene:

rend="extraAir", ved mellomrom fra en linje opp mot nesten 1/2 side
rend="emptyPartOfPage", ved mellomrom fra ca. 1/2 side og mer

@rend er et såkalt globalt attributt som er tillatt overalt. Dvs. at det kan legges i elementet forut for mellomrommet, f.eks. i <dateline> dersom det er luft etter datolinjen. I tilfeller der det ikke er et eget element rundt den delen som skal etterfølges av ekstra luft, koder vi med <seg>-elementet.

MM N 3204, s. 2

<p><seg rend="extraAir">Mein Adresse jetzt</seg>
	
<address  n="sender"><addrLine>
<orgName key="i157">Hotel Erbprinz</orgName><addrLine>
<addrLine><placeName key="pl30">Weimar</placeName><addrLine></address></p>

MM N 3210, s. 1

<opener>
 <dateline rend="extraAir"><placeName key="pl17">Berlin</placeName>
  <date when="1904-01-26">26/1 1904</date></dateline>

 <salute>Lieber Herr <persName key="pe257">Kollmann</persName>!</salute>
</opener>

Noen ganger er det vanskelig å avgjøre om det dreier seg om blanke linjer eller vertikalt tomrom som er satt av til utfylling senere, se 1.8. Her må vi bruke skjønn.

1.8 Intenderte og tilfeldige tomrom

Vi skiller mellom fire typer tomrom i Munchs tekster:

1) Plass satt av til utfylling senere (men hvor plassen altså har blitt stående tom)

<space dim="horizontal"/>, mellomrom i løpende tekst
<space dim="vertical"/>, mellomrom mellom avsnitt hvor det er plass til å legge til en eller flere linjer

MM N 3451, bl. 1v

<lb/>&#x2013; Wenn Sie mir das alles geschieckt
<lb/>haben bin ich bereit Ihnen
<lb/>ein Sum von<space  dim="horizontal"/>noch zu
<lb/>schiecken</p>

Noen ganger er det vanskelig å avgjøre om det dreier seg om vertikalt tomrom som er satt av til utfylling senere eller blanke linjer, se 1.7. Her må vi bruke skjønn.

2) Mellomrom/tomrom med tekststrukturerende funksjon, altså når vi mener at mellomrommet fungerer som erstatning for tegnsetting, [tab] i de kollasjonerte tekstene: <seg type="interpunctionalSpace"/>

MM N 3127, s. 3

<lb/>det <del rend="overstrike">der</del> han vet rammer
<lb/>mest<seg type="interpunctionalSpace"/>Ikke norsk ikke
<lb/>germansk men tysk &#x2013;</p>

3) Mellomrom/tomrom med typografisk funksjon. Dette gjelder særlig der det er stor avstand mellom ulike tekstdeler når disse står på samme linje, f.eks. <p> etter <salute>, <signed> etter <salute>: <seg type="typographicalSpace"/>

MM N 2402, bl. 2r

<closer><salute><del rend="overwritten"><gap/></del>Mange Hilsener</salute>
<signed rend="noLineBreakBefore">
 Deres<seg type="typographicalSpace"/><persName key="pe627">
  Edvard Munch</persName>
</signed></closer>

4) Tilfeldige tomrom når vi mener at mellomrommet er tilfeldig eller u-bestembart/uklassifiserbart. Viktig: Mellomrommet skal være av betydelig størrelse, ikke bare et ekstra stort ordmellomrom, men nok plass til at man begynner å lure på om noe mangler: <seg type="accidentalSpace"/>

MM N 32, s. 3

<lb/>falde i styrke &#x2013; Ligeledes 
 kan<seg rend="accidentalSpace"/>toner lyde og gjenlyde gjennem
<lb/>dem, skingrende toner og
 trommelyderne kan falde spredt. &#x2013;</p>

Dette innebærer at vi for de tilfellene vi har markert [space] i transkripsjonene må vurdere 1) om mellomrommet er stort nok til å kodes, og 2) om det skal kodes som <space dim="horizontal"/> eller <seg type="accidentalSpace"/>.

MM N 3496, bl. 1v

MM N 3350, bl. 1v

1.9 Skriveretning og tekst i margen

I eMunch ønsker vi å vise en visuell nærhet mellom faksimilen og vår tekstgjengivelse. Det betyr blant annet at ved skifte av skriveretning eller når tekst er skrevet i annen skriveretning enn hovedskriveretningen, kan vi gjengi dette ved hjelp av tekstboksene i Image Markup Tool, se eksemplene under. Likeledes, når EM f.eks. fortsetter siste linja i margen, lar vi denne teksten få egen tekstboks, selv om vi da på en måte unnlater å vise tekstsammenhengen. Vi prioriterer altså å vise tekstbildet framfor tekstsammenhengen. Se også kap. 3.2 om Tilføyelser.

1.10 Paginering

Det hender at Munch paginerer eller nummererer sidene han skriver på. Det koder vi med elementet <fw type="page">.

MM N 3248, bl. 1r

<lb/><fw type="page"><handShift new="EM2"/>I</fw>
<head><handShift new="EM1"/>8 Eiendommene og millionerne</head>

1.11 Topptekst

I eksempelet over om paginering gjentar Munch overskriften på de påfølgende sidene, en slags "topptekst". Dette kodes også i et <fw>-element med type="header".

MM N 3248, bl. 1v

<lb/><fw type="page"><handShift new="EM2"/>II</fw>
<fw type="header">8 Eiendommer og milionerne</fw>

1.12 Tekst som krever særskilt strukturkoding

I utgangspunket koder vi teksten innenfor hver tekstboks innenfor en <div>. Det hender likevel at vi må legge til en <div> for å få kodinga valid. Postscript-tekst krever også egen div, se kap. 8.1.4. I eks. under er det en uidentifiserbart tekstdel under <closer>. Kodinga blir ikke valid ved å legge <figure> og <p> etter <closer>. Da koder vi sånn:

MM N 2826, s. 1

<div>
<p><address  n="recipient"><addrLine>Maler <persName
 key="pe392">Ludvig Ravensberg</persName></addrLine>
<addrLine><placeName key="pl176">Stensgd 1</placeName>.</addrLine>
 </address>
<lb/>20 Kroner</p>

<closer><salute>Hilsen</salute>
 <signed rend="noLineBreakBefore">
 <persName key="pe627">Edv. Munch</persName></signed>

<lb/>B<del rend="overwritten">u</del>ybud 73</closer>
</div>
<div>

<figure rend="longHorizRule"/>
<p>Ad</p>
</div></div></div>

Det samme gjelder her der <opener> gjør at vi ikke kan sette <p> foran:

MM N 2914, bl. 2r

<div>
<p>Jeg spiser Søndag Kl 5 men
<lb/>forsøg at ringe 10 &#x00BD; Lørdag og Søndag
<lb/>præcis</p>
</div>
<div>
<opener><salute>Kjære <persName
 key="pe392">Ludvig</persName>!</salute></opener>
<p>Vilde gjerne konferere
<lb/>med Dig &#x2013;<del rend="overwritten">H</del>Jeg har nu
<lb/>fået en husholderske i
<lb/>Kæmpeformat som</p>
</div></div></div>

2 Uklar eller uleselig tekst

Ved håndskrift som er så vanskelig leselig som Munchs, er det fornuftig å lese sympatisk, dvs. å anta at ordet er fornuftig og bokstavere det slik Munch vanligvis bokstaverer det. Hvis ordet ut fra konteksten skal være «kommer», men alt etter «k» er en buktende strek, transkriberer vi likevel «kommer».

Åpenbare skrivefeil, for eksempel at det mangler en «l» i «tidligere» (= tidigere), kommenteres ikke medmindre feilen gjør at innholdet kan misforstås eller blir uforståelig. Da setter vi inn en note om at ordet behøver en kommentar. Disse notene gjennomgås og tas stilling til under siste gjennomlesning.

2.1 Uklar tekst

Uklare ord markeres med <unclear>. @reason angir grunnen til at at noe er utydelig. Når <unclear> gjelder overstrøket eller overskrevet tekst, markerer vi ikke @reason siden det da er underforstått hva som er årsaken til den uklare lesemåten. Hvis overskrivning/strykning ikke er årsaken til bruken av <unclear>, må man bruke @reason for å angi årsaken.

reason="damage", skade på manuskriptet gjør teksten vanskelig å lese
reason="writing", skriften gjør teksten vanskelig å lese
reason="blurredInk", utflytende blekk gjør teksten vanskelig å lese
reason="faintCarbonCopy", svakt trykk på blåkopien
reason="faintHectograph", svakt trykk på hektografert tekst
reason="faint", svak farge på blekk/blyant

MM N 3514, s. 1

<lb/>meget at se Deres <unclear 
 reason="damage">righoldige</unclear>
<lb/>Samling og Deres vakre

I tilfeller der <unclear> og <del...> dekker akkurat samme tekststreng, skal <unclear> stå ytterst og <del> innerst.

2.2 Uleselig tekst

Uleselige ord eller passasjer markeres med <gap>. @reason angir grunnen til at at noe er uleselig.

reason="damage", lakune pga. skade på manuskriptet
reason="writing", lakune fordi teksten er uleselig
reason="scribble", uidentifiserbart kluss som er stort nok eller som vurderes som viktig/synlig nok til å bli bemerket i form av koding
reason="faintCarbonCopy", uleselig trykk på blåkopien
reason="faintHectograph", uleselig trykk på hektografert tekst
reason="faint", så svak farge på blekk/blyant at teksten blir uleselig

@reason er unødvendig når elementet forekommer i et <del>-element fordi vi da impliserer at strykningen eller overskrivningen er grunnen. Hvis overskrivning/strykning ikke er årsaken til bruken av <gap>, må man bruke @reason for å angi årsaken.

3 EMs egne endringer i tekstene

3.1 Strykninger

I kodingen skiller vi mellom overstrøket og overskrevet tekst.

3.1.1 Overstrøket tekst

Strøket tekst og tekst som er utradert (blekket er tørket vekk eller gnidd utover), kodes med <del rend="overstrike"></del>. Det som er overstrøket, settes innenfor <del>. @hand brukes der overstrykningen er gjort med annen hånd.

Det skilles mellom flere ord som er overstrøket som en samlet enhet, som markeres med én sammenhengende gjennomstrekning, og ord som er strøket individuelt, som markeres med individuelle overstrykninger.

Her følger detaljerte retningslinjer for hvordan vi behandler deler av ord/setninger som ikke er inkludert i strykningen direkte, men som åpenbart er ment strøket:

Kun ord/tegn som står helt for seg selv, klart og tydelig utenfor overstrykningen, utelates fra strykninger. Se eks. 2 (bokstaven "v") på illustrasjonen nedenfor
Vi inkluderer deler av ord som ikke er strøket og hele ord som ikke er strøket, når de står inntil overstrykningen. Disse vil altså bli markert som strøket selv om de ikke er det i manuskriptet. Se eks. 1 (bokstavene "tte") og 3 (ordfragmentet (?) "føl") samt eks. 2 ("O", den aller første bokstaven)
Ord/tegn som har unngått streken, men som står innenfor strekens bredde, se f.eks. ordet «han» i eks. 2 på illustrasjonen nedenfor, blir markert som strøket

Eks. 1 <del rend="overstrike">Det var sent og han måtte</del>

Eks. 2 <del rend="overstrike">Om han</del>v

Eks. 3 <del rend="overstrike">Den der kunde føl</del>

Vi markerer dobbel overstrykning der vi kan se flere omganger med overstrykning. I eksemplet under er trolig ordet "arbeid" strøket først og så hele linja.

MM N 3615, bl. 1v

<lb/>Når jeg reiser og tar studier
<lb/><del rend="overstrike">eller
 <delrend="overstrike">arbeid</del> &#x2013; reiser til</del>

Der EM har markert en større strykning vha. kryss eller diagonal strek, gjengir vi det med rend="diagonalOverstrike".

MM N 3472, s. 2

<p><del rend="diagonalOverstrike">Ebenso werde ich
<lb/>Ihnen vorschlagen ein
<lb/>bessere Form Ihres</del>

<lb/>O Ebenso werde ich
<lb/>Ihnen bitten fur di[e]
<lb/>Zukunft ein b</p>

3.1.2 Overskrevet tekst

Overskrevet tekst kodes som <del rend="overwritten"></del>.

Hvis et ord er skrevet over (oppå) et annet og begge er leselige, føres det overskrevne ordet innenfor <del> med det nye ordet som påfølgende tekst.

Hvis et ord er skrevet over et annet og bare ett er leselig, følges samme prosedyre, men med markering <gap> for det ordet som er uleselig. At det overskrevne ordet først er blitt utradert (blekket er tørket vekk eller gnidd utover), markeres ikke spesielt.

Det kan være vanskelig å skille mellom tydeliggjøring og overskrivninger, fordi tydeliggjøring også overskriver tekst. Munchs skrift kan være noe skjødesløs og dermed er det ekstra vanskelig å avgjøre om det står det samme eller noe annet under. Noen ganger vil det være en enkel avgjørelse, mens andre ganger vil avgjørelsene inneholde en god del skjønn.

MM N 3670, s. 1

<lb/>om det <del rend="overwritten">k</del>gik an gå bort
 i dit sted &#x2013;
<lb/>Jeg er 60 år &#x2013;<del rend="overwritten">g</del>jeg
 vet det &#x2013; det
<lb/>er ikke no at miste &#x2013; det
<lb/>er så lit<del rend="overwritten"><gap/></del>e så lite &#x2013;
 at leve &#x2013;</p>

Dersom en annen hånd har gjort overskrivningen, tolker vi dette som en tilføyelse (altså en ny skriveomgang) og koder det som overskriver i <add>

MM N 3620, bl. 1r

Utgifter til Fradrag 6,<del rend="overwritten">3</del>
 <add hand="NN1" place="inline">1</add>00

3.1.3 Overstrøket overskrivning

Tekst som først er overskrevet og deretter overstrøket, kodes slik:

<del rend="overstrike">
 <del rend="overwritten">opprinnelig ord</del>nytt ord
</del>

3.2 Tilføyelser

Tilføyelser koder vi i <add place="">. Merk at med IMT kan vi f.eks. markere tilføyelse i margen som egen tekstboks og da kodes teksten bare som vanlig <p> i <div>, altså uten <add>. Med vår visuelle hybridvisning går det likevel fram at denne teksten er i margen. Dersom en annen hånd har gjort tilføyelsen, opplyser vi om det med @hand i <add>.

place="infralinear", under linjen
place="supralinear", over linjen
place="inline", i linjen
place="inBetweenLines", mellom linjer
place="margin-bot", nederst på siden
place="margin-left", i venstre marg
place="margin-right", i høyre marg
place="margin-top", øverst på siden

MM N 3660, bl. 1r

<lb/>Deres lille notis <add place="supralinear">i
<orgName key="i79">Morgenbladet</orgName></add> i anledning

MM N 2309, s. 1

<lb/>skjønne og uforglemmelige
<lb/>Dage I ber<add place="inline">e</add>dte mig

Vi registrerer bare linjeskift for tilføyelser i "margin" og "inBetweenLines", ikke for noen av de andre kategoriene tilføyelser. Det blir for vanskelig å gjengi det på riktig vis.

3.3 Små endringer som ikke kan transkriberes

Noen endringer kan ikke gjengis. Det gjelder f.eks. endring av punktum til kolon, komma eller punktum til semikolon, a til å, o til ø osv. Det går med andre ord et skille mellom endringer som ikke lar seg transkribere og dem som lar seg transkribere. Kan man transkribere og kode, skal man gjøre det. Dersom minimale endringer er gjort med annen penn og dermed er synlige, men ikke kan kodes (f.eks. o til ø), kommenteres det i "Filologisk omtale"-feltet i registranten. Se også kap. 12.4.

3.4 Skriveomganger

Vi definerer ny hånd enten ved at en annen person overtar skrivingen, eller ved at samme person skriver, men med et annet blekk/skriveredskap enn tidligere. <handShift new=""/>-elementet plasseres umiddelbart foran første ord skrevet med ny hånd. @new inneholder en @xml:id-verdi hentet fra et av <handNotes>-elementene i <handNotes> i <teiHeader>.

MM N 3541, bl. 1r

<item>Hovedbygningen på <placeName key="pl41">Ekely</placeName>
 <del rend="overstrike">og</del>, <placeName key="pl46">Nedre
 Ramme</placeName> og
<lb/>i <placeName key="pl42">Aasgaardstrand</placeName> er
 brandskattet for 54,000kr
<lb/>heraf 2 % &#x2013;</item> <item><handShift new="EM2"/>Tidligere
 år har mine udgifter til
<lb/>farve og modeller gået op til sammen 7000 kr</item>
<item><handShift new="EM1"/>I<gap reason="writing"></gap>
 alt <del rend="overstrike">sku</del> blir fradraget altså</item>
<item><handShift new="EM2"/>Utgifter til farver er denne gang
<lb/>påført meget lavt og til modeller
<lb/>intet &#x2013; Det kommer af at jeg
<lb/>af forskjellige <del rend="overwritten"><gap/></del>grunde
 er blit
<lb/>forstyrret [i] mit arbeide og lidet malt</item></list>

MM N 3517, bl. 1v

Vanligvis legger vi ikke inn <handShift> ved begynnelsen av teksten. Stilarket definerer automatisk EM1 som hovedhånd. Men der det er en annen hånd ved tekststart enn EM1, må vi legge til en <handShift>. Dette gjelder både om det er en av Munchs hender (EM2 etc.) eller en ukjent (NN1 etc.). I eksempelet til høyre, MM N 3517, er recto-sida et brev som er skrevet av en ukjent hånd på vegne av Munch (kladd), verso-sida er Munchs egen skrift. I kodinga legger vi inn <handShift new="NN1"/> foran teksten på recto-sida og <handShift new="EM1"/> foran teksten på verso-sida.

3.5 Endring av rekkefølgen på ord

MM N 2822, bl. 2r

<lb/>Billederne
 <seg type="transposition"  subtype="transpText">forhåbentlig</seg>
 <seg type="transposition"  subtype="metaMark">2</seg>
 <seg type="transposition"  subtype="transpText">bliver</seg>
 <seg type="transposition"  subtype="metaMark">1</seg> god.

4 Trykt og maskinskrevet tekst

4.1 Trykt tekst

Vi transkriberer trykt tekst som står som del av håndskriften, f.eks. en trykt "M" på franske brev- og postkort, eller som i eksemplet under, der stedsnavnet er trykt på brevpapiret. I sånne tilfeller koder vi den trykte teksten som <seg type="printedText">.

MM N 3303, bl. 2r

<opener>
<dateline rend="extraAir">
 <seg type="printedText"><placeName key="pl41">Ekely</placeName>,
 <placeName key="pl2">Skøyen</placeName></seg>

 <date when="1940-12-19">19-12-40</date>
</dateline>
<salute>Kjære professor
 <persName key="pe627">Schreiner</persName>

</salute>
</opener>

4.2 Maskinskrevet tekst

Vi transkriberer og koder maskinskrevet tekst. Dersom det etter all sannsynlighet er Munch som har skrevet (eventuelt diktert), blir "hånda" xml:id="EM1". For maskinskrevne telegrammer blir "hånda" xml:id="NN1".

Håndskrevne rettelser og tilføyelser kodes inn i teksten på vanlig måte og beskrives i <handNotes>.

<handNotes>
 <handNote xml:id="EM1" medium="typed">Maskinskrevet.</handNote>
 <handNote xml:id="EM2" medium="pen_black">Svart blekk.</handNote>
</handNotes>

Maskinskrevet tekst som er sperret, kodes som <emph> (med vanlig avstand mellom tegnene).

5 Normalisering

5.1 Tegn som ikke er transkriberbare

Det forekommer at EM har begynt på feil bokstav og avsluttet den omtrent halvveis uten å stryke den. Siden bokstaven ikke er hel, kan den ikke transkriberes som eget tegn. Det uavsluttede tegnet er vanligvis ikke identifiserbart. Fordi det er så minimalt og ikke kan regnes for å være betydningsbærende eller ha noen egen funksjon, lar vi være å markere det med lakunetegn og vi noterer heller ikke noe om det i en note.

Hvis det imidlertid anses å være visuelt framtredende eller forstyrrende, bør det markeres med <gap reason="writing"/> / <gap reason="scribble"/>. Det samme gjelder hvis det anses å være potensielt meningsbærende.

5.2 Mellomrom og tegnsetting i forkortelser

Forkortelser transkriberes diplomatarisk. Når EM skriver forkortelsen osv. "o. s v –", transkriberer vi nøyaktig slik, vi normaliserer ikke.

5.3 Skriblerier

Ved skriblerier bruker vi annotasjonskategorien philologicalNotes og beskriver kort fenomenet istedenfor å forsøke å transkribere diplomatarisk. I eksemplet under er "Edvard Munch" markert i en vanlig tekstboks og teksten er transkribert og kodet. Skriftforsøkene til venstre er markert som philologicalNotes og beskrevet med ord.

MM N 3651, s. 4

<div  xml:id="imtImageAnnotations">
<div  corresp="#imtArea_0" type="imtAnnotation"><head>1</head>

<div><p><hi rend="underlined"><persName key="pe627">Edvard Munch</persName></hi></p></div></div>

<div  corresp="#imtArea_1" type="imtAnnotation"><head>Filologisk note</head>
 <div><p>Skriblerier, hele eller deler av navnet Edvard Munch.</p></div>

5.4 Regnestykker

I utgangspunktet transkriberer vi ikke regnestykker. Noen ganger blir det likevel litt pussig ikke å transkribere tallrekker, og i sånne tilfeller tar vi dem derfor med. Det er med andre ord rom for skjønnsavgjørelser her. Eventuelle summeringslinjer kodes som

<figure rend="calculationLine"/>

5.5 Skillestreker

Skillestreker gjengis som <figure/>. @rend brukes for å angi om det er kort eller lang skillestrek.

rend="shortHorizRule"

rend="longHorizRule"

For summeringslinjer i regnestykker bruker vi <figure rend="calculationLine"/>, se 5.4.

MM N 3620, bl. 1r

<item><del rend="overstrike">Reis</del>
<lb/>Studiereiser delvis bil &#x2013; &#x2013; 1000 kr
<figure rend="longHorizRule"/></item>

<item><placeName key="pl46">Nedre Ramme</placeName> &#x2013;
<lb/>Elektrisk lys &#x2013; 600 kr <del rend="overstrike">600</del> 400 kr</item>

<item><placeName key="pl42">Aasgaardstrand</placeName> &#x2013; 600 k &#x2013; 600 kr
<figure rend="calculationLine"/></item>

<item>1000</item>

5.6 Tydeliggjøring

Tydeligjøring markeres ikke, men kan i enkelte tilfeller bemerkes i "Filologisk omtale"-feltet i registranten, se kap. 12.4. Tydeliggjøring er ikke en endring, men et forsøk på å gjøre skriften lettere å lese ved å skrive om igjen et ord eller noen bokstaver oppå et uklart ord eller noen uklare bokstaver. Tydeliggjøring regnes som en hjelp til leseren av teksten (om leseren er EM selv eller andre), og hører ikke egentlig hjemme sammen med rettelser og endringer av teksten. Det kan være vanskelig å skille mellom tydeliggjøring og overskrivninger fordi tydeliggjøring også overskriver tekst. Noen ganger vil det være en enkel avgjørelse, mens andre ganger vil avgjørelsene inneholde en god del skjønn.

5.7 Datoer med opphøyd månedstall

Datoer av typen "12/¹²" der månedstallet er opphøyd, normaliseres til "12/12".

5.8 Midtstilt og høyrestilt tekst

Vi markerer ikke tekst som er midtstilt eller høyrestilt. Grunnen er at det er teknisk vanskelig å vise dette siden Munchs manuskripter varierer så mye i bredde. På noen sider skriver han kanskje bare to–tre ord på hver linje, på andre sider 10–15.

Vi kan benytte <seg type="typographicalSpace"/> for å gjengi et ekstra typografisk innrykk.

6 Tegn

6.1 Bindestrek

Bindestreker gjengis med vanlig bindestrekstegn. Vi normaliserer her og plasserer alltid tegnet foran linjeskift, selv om EM har plassert det bak. Doble bindestreker gjengis som enkle.

I samsvar med gjeldende rettskrivning bruker vi bindestrek i tidsangivelser av typen: 1-2-1932, 1800-tallet

6.2 Fylltegn

Fylltegn i lister kodes som <seg type="filler"/>, i tabeller kodes de som en egen type celle: <cell role="filler"/>.

MM N 3597, bl. 10r

<item>Opvarmning af de to store
 <lb/>atelierer i størelse 8<hi rend="raised">m</hi> x
 11<hi rend="raised">m</hi> x 4<hi rend="raised">m</hi> og
<lb/>7<hi rend="raised">m</hi> x 9<hi rend="raised">m</hi>
 x 4<hi rend="raised">m</hi>
 <seg type="filler"/> 400 kr</item>
<item>Opvarming af de mindre atelierer
<lb/>for maleri og grafik <seg type="filler"/> 150 kr

6.3 Entiteter

6.3.1 Tankestrek

I samsvar med gjeldende rettskrivning bruker vi tankestrek i tidsspenn, dette gjelder både om tidsspennet er skrevet med tall eller bokstaver. Tankesterk brukes også for å angi andre ytterpunker i tid og rom, forhold mellom motpoler o.l.

1892–93 (koda: 1892–93)
Oslo–Bergen–Åndalsnæs (koda: Oslo–Bergen–Åndalsnæs)

6.3.2 Anførselstegn

« og »

Hvis innledende eller avsluttende anførselstegn mangler, transkriberes bare det anførselstegnet som faktisk står der.

6.3.3 Avkryssings-/avhukingstegn

I noen lister over bilder som skal stilles ut, pakkes ned o.l. setter EM tegn hvis hensikt antagelig er å markere at dette bildet er med, er pakket e.l. Disse tegnene likner gjerne plusstegn eller x-er eller *-er. Tegnene er gjerne plassert ovenfor eller under linjen (eller mellom linjene), som oftest et stykke inn fra linjens begynnelse/tekstmargen.Vi normaliserer til samme tegn i kodinga siden vi regner med at funksjonen her er avkryssing/avhuking. Vi plasserer dem etter tall + parentes, men før tekst (som oftest bildets tittel) og med mellomrom på begge sider. Hvis det ikke er tall + evt. tegn på starten av linjen, plasseres tegnet likevel først på linjen og med mellomrom før teksten. Hvis tegnet står bakerst på/etter linjen, plasseres det rett etter teksten med kun ett mellomrom mellom tegnet og teksten.

6.3.4 Repetisjonstegn

6.3.5 Apostroftegn

6.3.6 Gradstegn

6.3.7 Fransk œ

œ = œ (minuskel)
Œ = Œ (majuskel)

6.3.8 Gangetegn ×

× = ×

6.3.9 Brøker

¼ = ¼
½ = ½
¾ = ¾
⅓ = ⅓
⅔ = ⅔
⅕ = ⅕
⅖ = ⅖
⅗ = ⅗
⅘ = ⅘
⅙ = ⅙
⅚ = ⅚
⅛ = ⅛
⅜ = ⅜
⅝ = ⅝
⅞ = ⅞
⅟ = ⅟
- Dette kombineres med små tall for å lage brøker som ikke har eget tegn

7 Noter

7.1 Våre noter i de koda filene

Midlertidige arbeidsnoter setter vi i <note> foran det vi kommenterer.

MM N 3678, bl. 1v

<lb/>frøken
 <note>er dette Gudrun Drewsen (id646)? Næss (s. 89) skriver
 at Munch skal ha malt en frøken Drewsen (dansk) sommeren 1889.</note>
 <persName key="">Drefsen</persName>. Så hadde jeg
<lb/>nær glemt den store digter 
 <note>er dette Sigurd Bødtker (id66)?</note>
 <persName key="">Bødtker</persName>

7.2 Notater i originalene

Ikke ferdig! HB:Har vi noen tilfeller vi kan bruke som mal/ta utg.pkt. i? Vi skjelner mellom påskrifter ut fra relevans for EMs tekst. Kun påskrifter som er direkte knyttet til EMs tekst, blir tatt med.

Påskrifter på originalene ved andre hender enn EMs tas med som de står. Det legges et <handShift/>-element umiddelbart foran tekst skrevet med ny hånd.

Påskrifter som vi ikke tar med, markeres som philologicalNotes i IMT med beskrivelsen "Ikke EMs håndskrift" i <p>. Dersom det er mange slike påskrifter over flere sider er det bedre å bruke "filologisk kommentar"-feltet i registranten til slike kommentarer. Se også kap. 4.3.

8 Sjangerspesifikk koding

8.1 Brev

8.1.1 Åpning

Åpningsdelen kodes som <opener> og omfatter først og fremst datolinje og åpningshilsen: <dateline> og <salute>.

Innenfor <dateline> kodes sted og dato etter gjeldende praksis. Selv om det ikke er en "hel" datolinje, altså både sted og tid, koder vi teksten i <dateline>.<opener> kan også inneholde <address> og diverse tekststrenger som ikke kan plasseres innenfor et klart element, se 8.5.1.

8.1.2 Selve brevteksten

Brevteksten legges i en eller flere <p>.

8.1.3 Avslutning

Avslutningsdelen kodes som <closer> og omfatter avslutningshilsen, signaturhilsen, signatur og datolinje: <salute>, <signed>, <dateline>. <closer> kan også inneholde <address> og diverse tekststrenger som ikke kan plasseres innenfor et klart element, se 8.5.1.

Merk at <signed> også omfatter det vi kan kalle en "signaturhilsen" i tillegg til selve signaturen. Det vil si uttrykk som "Deres hengivne...", "Din...", "Deres særdeles forbundne" og liknende, for eksempel som her:

<closer><salute>Med venligste hilsen</salute>
<signed>Deres hengivne> <persName key="pe627">Edv. Munch</persName>
</signed></closer>

I eldre tider brukte man gjerne uttrykket "...tegner jeg meg..." i avslutningshilsener i brev:

Med vore bedste hilsener til Dem og Deres kære familje tegner jeg mig
 Deres
 hjertelig hengivne
 Henrik Ibsen

Dersom det er vanskelig å avgjøre om en tekstsnutt tilhører salute eller signed kan man prøve å sette inn "tegner jeg mig" for å se om uttrykket skal foran (= salute) eller etter (= signed).

8.1.4 Etterskrift (P.S.)

Etterskrift, tekst som står etter signaturen i et brev, koder vi som <div type="postscript">, med en eller flere <p> og eventuelt <opener> og <closer> innenfor. Selve "p.s" kodes som <label>. <label> genererer også linjeskift, så der selve postscript-teksten (altså <p>) står på samme linje som "p.s" (altså <label>), legges rend="noLineBreakBefore" i <p>. Merk at Munch ikke alltid markerer etterskriften eksplisitt med "p.s". Noen ganger står også postscript-teksten på eget ark. Vi vil i begge disse tilfellene kode teksten som postscript.

Her følger et par eksempler på bruk av <div type="postscript">. I det første eksemplet, som er en helt vanlig postscript (tekst etter <closer>), krever <div type="postscript"> at teksten over også får en egen div for at fila skal valideres. Vi bruker da attributtverdien "letterpart".

I praksis vil dette si at etter at man har markert tekst som postscript, må man markere all tekst ovenfor og legge på koden <div>, der man legger til type="letterpart".

MM N 3077, bl. 1v

<body>
 <div xml:id="imtImageAnnotations">
  <div corresp="#imtArea_0" type="imtAnnotation">
   <head>1</head>
   <div>
    <div type="letterpart">
     <p rend="noIndent">Jeg kommer da indom
      <placeName key="pl22">Kjøbenhavn</placeName></p>
     <closer><salute>Mange hilsener</salute>
      <signed>Din hengivne</signed>
      <signed><persName key="pe627">Edvard Munch</persName></signed>
      <dateline><placeName key="pl2">Skøien</placeName>
       <date when="1920-06-10">1<del rend="overwritten">8</del>0-6-1920</date>
      </dateline>
     </closer>
    </div>
    <div type="postscript">
      <p>La mig få høre fra Dig
       <lb/>Hvordan var <persName key="pe399">Roedes</persName> stykke</p>
    </div>
   </div>
  </div>
 </div>
</body>

I dette eksemplet er hele fila et postscript, da kan vi legge type="postscript" i første <div> slik:

MM N 3249, s. 3

<body>
 <div xml:id="imtImageAnnotations">
  <div corresp="#imtArea_0" type="imtAnnotation">
   <head>1</head>
   <div type="postscript">
    <p>Ich habe Ihnen vorgeschlagen das
     <lb/>Portrait Familien Warburg in
     <lb/><placeName key="pl17">Berlin</placeName>
      auszustellen aber habe
     <lb/>kein Antwort bekommen in diese
     <lb/>Gelegenheit</p>
    <label>PS.</label>
   </div>
  </div>
 </div>
</body>

Det finnes i materialet vårt diverse andre kombinasjoner med postscript. Her er noen eksempler som kan studeres:

MM N 3274, s. 4: To <div type="postscript">.
MM N 3278, bl. 1v: Side med to tekstbokser der den første har <div type="letterpart"> og <div type="postscript"> og den andre tekstboksen kun <div type="postscript">.
MM N 417, bl. 1r: En <div type="postscript"> og deretter en <div type="letterpart">.
MM N 239, bl. 1r: En <div type="postscript"> med to <label>.
MM N 2590, s. 3: En <div type="letterpart">, deretter to <div type="postscript">.

8.1.5 Adresser

Adresser forekommer først og fremst på konvolutter. Adresse-teksten legges først i en <p> og kodes deretter som <address n="">. I @n legger vi inn "sender", "recipient" eller "discussed" (omtalt). Videre kodes hver linje som <addressLine>. Adressefelt vil inneholde navn på personer, institusjoner og steder som også skal kodes. Merk at <addrLine> ikke godtar at <orgName>/<persName>/<placeName> går over flere adresselinjer. I sånne tilfeller må vi derfor legge koden rundt navnet på en linje, og la slutten av navnet stå uten kode.

Det hender også at Munch skriver adressen på selve brevarket, enten sin egen eller mottakers. Vanligvis vil dette stå først eller sist i brevet. Da koder vi teksten som vanlig <address n=""> og innlemmer den i <opener>/<closer>. Når <address> inngår i <opener>/<closer>, behøves ikke <p> rundt <address> (siden <opener>/<closer> da fungerer som den overordna strukturen <address> behøver for å valideres). Dersom adressen ikke er fullstendig, f.eks. bare navnet på addressaten foran åpningshilsen, legges tekststrengen inn i <opener>/<closer> uten eget address-element.

8.1.6 Eksempel på koda brev og konvolutt

MM N 3488, bl. 1r

<opener><salute>Kjære <persName
 key="pe79">Dedichen</persName> &#x2013;</salute>
</opener><p rend="noLineBreakBefore">Det er meget vigtig
<lb/>for mig at få en bevidnelse fra Dig &#x2013;
<lb/>Jeg plages h<del rend="overwritten"><gap/></del>alvt
 til døde med opdrag og
<lb/>utstillinger og ing<del rend="overwritten"><gap/></del>en
 vil ta hensyn til at
<lb/>jeg fortæller jeg må ha ro &#x2013; D<del 
 rend="overwritten"><gap/></del>u
 <del rend="overwritten"><gap/></del>kjenner jo
<lb/>min nervøsitet &#x2013; og Du vet ihvertfald at
<lb/>jeg i 15 år aldri har været i det
 min<del rend="overwritten"><gap/></del>dste
<lb/>selskab &#x2013; Det kan jo ikke forklares på annen
<lb/>måte end at selskab er <del rend="overstrike">skad</del>
 trættende for
<lb/>mig &#x2013; Når jeg nu i et år jævnlig <del 
 rend="overstrike">føler</del> har følt
<lb/>svimmelhed så er det i alle tilfæld<del
 rend="overwritten"><gap/></del>er af
<lb/>træthed og overanstrængelse &#x2013; Du <del
 rend="overstrike">finner</del> får
<lb/>vist <add place="supralinear">lavet</add> <del
 rend="overstrike"><gap/>et</del> noget <del
 rend="overstrike">jeg Du kan so</del> som kan
<lb/>hjælpe mig &#x2013; For mig er det ihvertfald
<lb/>en <del rend="overwritten"><gap/></del>tortur at væ<del
 rend="overwritten"><gap/></del>re sammen med
<lb/>flere menn<del rend="overwritten"><gap/></del>esker
 på en gang &#x2013; <add place="inBetweenLines">og ligeledes
<lb/><del rend="overwritten">V</del>foretninger.</add></p>
<closer rend="extraAir"><salute>Hilsen og tak &#x2013;</salute>
<signed>Din <persName key="pe627">Edv Munch</persName></signed></closer>
<postscript><p>Jeg har tat ut et par raderinger
<lb/>til Dig &#x2013; <add place="supralinear">som
 jeg skal sende snarest</add> &#x2013; <del rend="overwritten"><gap/></del>
 Man skal ikke binde munden til
<lb/>Den der hærsker &#x2013;</p></postscript>

MM N 3647, bl. 2r

<p><address n="recipient"><addrLine>Hr direktør <persName 
 key="pe458">Jens Thiis</persName></addrLine>
<addrLine><orgName key="i84">Nationalgalleriet</orgName></addrLine>
<addrLine><placeName key="pl74">Universitetsgaden</placeName></addrLine>
<addrLine><placeName key="pl20">Oslo</placeName></addrLine></address></p>

8.2 Drama

Vi bruker disse særskilte drama-kodene:

<sp> = replikk (selve replikken kodes i tillegg innenfor en <p>)
<speaker> = rolleinnehaver/den talende
<stage> = sceneanvisning

Noen tekniske koderegler: <stage> kan brukes inne i <p>, som vist nedenfor, men også direkte i <sp> og i <speaker> når det gir logisk tekststruktur. <speaker> kan bare brukes inne i <sp>. <sp> plasseres direkte i <div>, ikke inne i <p>.Ufullstendige enheter som f.eks. "replikk" som bare består av navnet på den talende eller "replikk" som mangler den talende kodes henholdsvis slik (legg merke til det tomme <p>-elementet som må med for at kodingen skal være valid):<sp><speaker>Det bidte postbud:</speaker><p/></sp> og slik (som dere ser er ikke <speaker> obligatorisk i <sp>): <sp><p>Ja i rompa –</p></sp>

T 2849, bl. 1r

<sp><p>Se dette ædle dyr god og tro &#x2013; Den  har
<lb/>blot gjort sin pligt &#x2013;</p></sp>
<sp><speaker>Dommeren</speaker><p>&#x2013;
 Hvordan den har jo bidt en gut? <stage>til gutten:</stage>
<lb/>Blev Du bidt da Du kom med hjælp melken</p></sp>
<sp><p>Ja i rompa &#x2013;</p></sp>
<sp><speaker>Anklagede</speaker><p>&#x2013;
 Den gjorde sin pligt &#x2013; gutten var
<lb/>innenfor gjærdet &#x2013; Da skal den bide &#x2013;</p></sp>
<sp><speaker>Dommeren</speaker><p>&#x2013; Om nogen klinte til Dem
 her innenfor
<lb/>huset, havde han så ret</p></sp>
<sp><speaker>Anklagede <del rend="overstrike"><gap
 reason="writing"/></del></speaker><p>&#x2013;
 Jeg er jo et menneske. En hund er en hund</p></sp>
<sp><speaker>Dommeren</speaker><p>&#x2013; Men er ikke gutten
 også et menneske?</p></sp>
<sp><speaker>Det bidte postbud:</speaker><p/></sp>
<sp><speaker>Dommeren</speaker><p>&#x2013; Blev du bidt af
 hunden?</p></sp><sp><p>Ja
<lb/>da jeg la brevet i boxen</p></sp>
<sp><speaker>Anklagede</speaker><p>&#x2013; Hunden havde ret &#x2013;
 Han stod halvt
<lb/>innenfor gjærdet da er det dens pligt at bide</p></sp>
<sp><speaker>Dommeren</speaker><p>&#x2013; nå nå</p></sp>

8.3 Vers

Vers kodes ved å legge <lg> rundt strofa og <l> rundt hver verselinje.

PN 731, s. 2

<lg><l>Nu Høstens gule Flammer</l>
<l>slaar op mod Himlens grå</l>
<l>Nu Skogens ranke Stammer</l>
<l><del rend="overstrike">bl</del>
 <del rend="overstrike">med</del>
 blodrøde Kroner faa</l></lg>

9 Koding for søk

NB! I visninga blir datoer, institusjoner, personer og steder som mangler verdi, vist som lilla tekst, slik at de skal være synlige for korrekturleseren. Det betyr at @key og @when må legges i elementet, men stå helt tomt. Står det noe her, blir teksten vist som grønn, altså som ferdigkoda selv om den ikke er det. Det samme er tilfelle dersom noe er koda kun med elementet, uten attributt f.eks. <persName>E Munch</persName>, altså må det stå slik for at korrekturleseren skal fange det opp og føre på rett verdi: <persName key="">E Munch</persName>.

9.1 Datoer

Datoer kodes i <date>[datoen]</date> med @when. I @when angis datoen på formelen åååå-mm-dd. Når deler av datoen er ukjent, legger vi inn det vi kjenner og fyller inn med bindestrek for manglende verdier.

Kun år, f.eks. '1892' <date when="1892">
År og måned, f.eks. 'Febr. 1892' <date when="1892-02--">
År, måned og dag, f.eks. '11/2 92' <date when="1892-02-11">
Fra år til år, f.eks. 1892–93 <date from="1892" to="1893">

9.2 Institusjoner

Institusjoner kodes i <orgName key="">[navnet på institusjonen]</orgName>. I @key legger vi inn i + id-verdien fra Institusjonsregisteret.

9.3 Personer

Personnavn kodes i <persName key="">[navnet på personen]</persName>. I @key legger vi inn pe + id-verdien fra Personregisteret. Dersom navnet står som genitiv, f.eks. "Vigelands", omsluttes hele ordet av <persName>-taggen.

9.4 Steder

Steder kodes i <placeName key="">[stedesnavnet]</placeName>. I @key legger vi inn pl + id-verdien fra Stedsregisteret.

9.5 Kommentarer

Kommentarer kodes i <ref type="lemma" target="">[ordet som kommenteres]</ref>. I @target legger vi inn co + id-verdien fra kommentardatabasen.

10 Annotasjonskategorien textForSearch

I IMT kan vi markere hele eller deler av et dokument-bilde i annotasjonskategorien textForSearch. Dette er tekst/opplysninger vi ikke transkriberer og koder på vanlig måte, men som vi vil gjøre søkbart, jf. kap. 4.2.

I Annotation title skriver vi "ForSearch". All tekst på samme side plasseres innenfor samme <p>-element. Det spiller ingen rolle om teksten står forskjellige steder på siden for den skal ikke vises som transkribert tekst. Ord vi vil kode, plasseres enten med en blank mellom eller med linjeskift mellom.

Det kan være vanskelig å avgjøre når man skal kode opplysninger som textForSearch. Nedenfor er listet opp noen prinsipper:

Kodes:
- Opplysninger på dokumenter som har direkte tilknytning til EM, f.eks. kontrakter, avtaler o.l.
- Navn på steder, institusjoner, personer og datoer som står på papir som EM selv har skaffet seg. F.eks. koder vi hotellnavn, adresser o.l. når Munch skriver på brevpapir fra et hotell, eller navn på postkortforlag når han skriver postkort. I disse tilfellene holder det å kode hotellnavnet/forlaget som orgName, vi utelater adresser, navn på innehaver o.l. Dette er opplysninger som vil komme med i den aktuelle innførslen i institusjonsbasen
Kodes ikke:
- Navn på steder, institusjoner, personer og datoer som står på papir som EM ikke selv har skaffet seg. F.eks. når EM kladder på brev han har fått fra andre, koder vi ikke hotellnavn, adresser o.l. fordi dette er avsenders papir, ikke Munchs. Likeledes koder vi ikke forlagsnavn på ligningspapirer siden dette er papirer Munch har fått tilsendt, ikke selv skaffet seg

10.1 <date when=""/>

dato-tagg. Istedenfor å transkribere selve datoen, koder vi den bare i @when og avslutter <date>-elementet uten sluttagg slik at det fungerer som et tomt element

10.2 <orgName key="i…"/>

navn på institusjon. Istedenfor å transkribere selve navnet, koder vi det bare ved hjelp av id-verdien i @key og avslutter <orgName>-elementet uten sluttagg slik at det fungerer som et tomt element

10.3 <persName key="pe…"/>

personnavn. Istedenfor å transkribere selve navnet, koder vi det bare ved hjelp av id-verdien i @key og avslutter <persName>-elementet uten sluttagg slik at det fungerer som et tomt element.

10.4 <placeName key="pl…"/>

stedsnavn. Istedenfor å transkribere selve navnet, koder vi det bare ved hjelp av id-verdien i @key og avslutter <placeName>-elementet uten sluttagg slik at det fungerer som et tomt element

11 Tegninger og skisser

Tegninger og skisser markerer vi i annotasjonskategorien commentary. Annotation title lar vi stå tom og skriver "Tegning" i <p> i første <div>. De skal eventuelt søkes opp og kommenteres mer utfyllende senere.

12 Rariteter

12.1 Motto

Motto kodes som <epigraph> med <p> innenfor.

MM N 1849, s. 1

<epigraph rend="extraAir">
<p>Motto: Livet er vel ikke bare
<lb/>en forelsket Fest
<lb/>Enken af <persName key="">Thomas Krag</persName></p>
</epigraph>

<opener rend="noLineBreakAfter"><salute>Kjære ven!</salute></opener>
<p rend="noLineBreakBefore">Ovenstående motto

12.2 Lang s

Gotisk skrift har to former for minuskel s, en vanlig kort og en såkalt "lang s". I Norge lærte barna gotisk håndskrift fram til rundt 1860. Munch må altså ha kjent gotisk skrift både fra håndskrift og trykt form selv om han selv lærte latinske bokstaver. Det er derfor ikke så rart at det sniker seg inn en lang s noen få ganger i Munchs tekster. Vi gjengir lang s som vanlig s i transkripsjonen. Men siden lang s er så forskjellig fra en vanlig minuskel s, og mange idag ikke vet hva dette er i det hele tatt, kommenterer vi fenomenet. Kommentar-id er 67. Se ordet "hvasse" under.

MM N 2819, bl. 2v

<lb/>de hvas<ref type="lemma" target="co67">s</ref>e
	ord jeg vistnok fortjent
<lb/>send<unclear reason="writing">te</unclear>
 Kvinnemennesket &#x2013;</p>

I Tyskland beholdt man gotisk skrift mye lenger enn her i landet, og det er nok grunnen til at bruken av lang s forekommer mye oftere når Munch skriver tysk. I de tyske tekstene vil vi derfor ikke markere hver forekomst, men opplyse om det i en generell introduksjon til Munchs tysk.

12.3 Nasalstrek

Nasalstrek kaller man en abbreviatur der man lager en strek over en m eller en n for å markere at tegnet skal dupliseres. Dette var tidligere mye brukt i håndskrifter. Vi oppløser abbreviaturen (altså skriver mm/nn) og kommenterer fenomenet. Kommentar-id er 71. Se ordet "kommen" under.

MM N 3209, bl. 1r

<lb/><del rend="overwritten"><gap/></del>Dr
 <persName key="pe301">Linde</persName> meinte dasz Sie vorüber
 k<del rend="overwritten"><gap/></del>
 o<ref type="lemma" target="co71">mm</ref>en

12.4 Blåkopi

Det finnes noen blåkopier blant Munchs tekster.

I noen tilfeller er både originalen og kopien bevart og fotografert. Da koder vi bare originalen, den identiske blåkopien markeres som philologicalNotes med kommentaren "Blåkopi av [inventarnummer med sidebestemmelse]". Annotation title lar vi være tom. I <handNote> i samlefila fører vi bare inn original-hånda. Se f.eks. MM N 3440.

Noen ganger har Munch gjort endringer eller tydeliggjøringer på kopien med penn eller blyant. Dette kalles fiksering på fagspråket. Der det kun dreier seg om tydeliggjøringer, f.eks. markering av diakritiske tegn, opplyser vi om dette i "Filologisk omtale"-feltet i registranten og skriver f.eks: "Blåkopi. Tydeliggjøringer med svart penn." I kodinga markerer vi ikke noe spesielt. I samlefila blir <handNote> slik:

<handNote xml:id="EM1" medium="carbon-copy">Blåkopi.</handNote>

Det finnes også blåkopier med mer omfattende endringer. I "Filologisk omtale"-feltet i registranten skriver vi f.eks.: "Blåkopi. Tydeliggjøringer og endringer med svart penn."

I samlefila kan <handNote> se slik ut:

<handNote xml:id="EM1" medium="carbon-copy">Blåkopi.</handNote>

<handNote xml:id="EM2" medium="pen_black">Svart blekk.</handNote>

I kodinga gjengir vi de ulike hendene så diplomatarisk som mulig. Det betyr også at vi i disse tilfellene avviker fra prinsippet om ikke å gjengi tydeliggjøringer. Siden endringene er så framtredende ønsker vi å ta vare på dette i visninga. Se f.eks. MM N 3248.

MM N 445, bl. 1r

12.5 Flere tekstlag

Det er ikke bare på blåkopier Munch har gjort omfattende endringer, jf. 12.4. I MM N 445 kan vi identifiser tre hender eller tekstlag. Først har Munch skrevet med grå blyant (EM1), deretter gjort noen rettelser og tilføyelser med lilla penn (EM2) før han skriver over første del av den blyantskrevne teksten med svart penn (EM3). Teksten med svart penn er nokså lik den blyantskrevne. For å kunne gjengi teksten mest mulig diplomatarisk gjengir vi den overskrevne teksten (blyant + tilføyelser og rettelser med lilla penn) i egen tekstboks til slutt. I tillegg beskriver vi teksten i "Filologisk omtale"-feltet i registranten.