Munchmuseet, MM K 1171

MM K 1171, Munchmuseet. Datert 03.07.1936. Brev fra Jens Thiis.

Vis forklaring av tegn og farger i visningen

Lukk forklaring av tegn og farger i visningen

Forklaring av tegn og farger i visningen

NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!

Munchs skrevne tekst

overstrøket tekst

Munchs skrevne tekst

Munchs skrevne tekst

tekst skrevet av andre enn EM selv

store strykninger gjort med strek, kryss el.l.

fet tekst er trykt tekst

{overskrevet tekst}

\tilføyd tekst i linjen/

tilføyd tekst over linjen

tilføyd tekst under linjen

lakune/uleselig tekst merkes med ...

‹uklar/vanskelig leselig tekst›

endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god

Skriv ut visningsforklaring
    
Fredag 3.VII.1936.
Tostrupsgate 23.



    Kjære Edvard Munch.


    Bare en liten hilsen til dig, før
jeg imorgen lørdag legges inn på
«Det røde Kors» for mandag morgen
å bli «sprettet op» i maven.

    I lange tider har jeg lidt av sterke
kardialgi-smerter, ofte med brekninger.
Dette har tatt till særlig de par siste
år. Den siste tid under min reise
til Budapest, Wien og Paris var jeg
ofte dårlig og måtte holde sengen utover

 

      

dagen, trett og arbeidsudyktig, med uvilje
av mot al føde uten salat og kanskje
et egg. Jeg skjønte jo nok at der var
noet galt, men jeg har aldri vært av dem
som straks rente til læge.

    Efter hjemkomsten har ondet snarest
tiltatt. Men allikevel gikk jeg igang med
å skrive en stor Cézanne-artikkel som
kommer i T.T. imorgen. Denne blev jeg
færdig med efter 14 timers uavbrutt ar-
beide den 22 og nat til 23 juni. Men
da brøt jeg også sammen. St. Hans-
aften 23. var Ragna, Eva og jeg bu-
den til den årlige St Hans-fest hos
Revolds på Lysaker. Jeg var meget
dårlig og holdt sengen hele dagen indtil
aften, da vi tok derut. Jeg var fremdeles

 

      

dårlig og kunde næsten intet nyte uten
litt rødvin. – Hos R.’s var dr. med.
Hatlevold, indremedicineren på Vor Frues
Hospital
, som på mig gjorde et tillit-
vekkende inntrykk. Jeg betrodde mig
til ham og vi blev enige om at jeg skul-
de underkaste mig en grundig under-
søkelse en av de første dager. Neste
dag var jeg endnu mere lidende og
dagen derefter igjen begyndte under-
søkelsen med Røntgen-fotografering
etc. Efter tre dager fikk jeg meddelt
resultatet. Min konstitusjon var
bra, hjerte, nyrer, blodtryk etc., ikke
sukkersyke og ikke eggehvitte i urinen.
Men fotografiene viste et ganske
fremskredet mavesår, sansynligvis av

 

      

«ondartet» karakter. Han rådet til
å ta operasjonen. Det sammee rå-
det Asbjørn Nilssen til efter sin un-
dersøkelse. Og på mandag skal altså
den syke del av maven skjæres bort.

    Såvel legene som jeg selv er på
det rene med at en operasjon i min
alder er en alvorlig fare, men den
er blitt nødvendig. Og jeg går til «slak-
terbenken» med fuldkommen sindsro.
Har ordnet mine affærer, både
i museet og privat, forberedt på alt.
Underholder mig med musikk på
min lille, men udmerkede gramofon.
Spiller Palestrina og Bach, «Veni
Creator» og «Gloria in exelcis Deo».
Det gir mig ro og skjønhet i sindet.

 

      

    Jeg har lært mig å elske den klas-
siske musikk, især Bach, som
er guddommelig, og Mozart som er
menneskelig.

    Jeg er glad jeg har fått skrive min
store Cézanne-artikkel. Du får lese
den, kanskje blir den det siste jeg
får skrevet.

    Forresten skrev jeg igår en stor
indstilling om «Den faste Jury»,
som  …  Bild. Kunst. Styre nu holder
på å ødelegge og tvinge ind under
den forbandede «almindelige stem-
merett». Artiklen Indstillingen
som er på 11 sider, er endnu
preget av min gamle kampglede
og har både nebb og klør. Jeg læste

 

      

    den igår for Revold og Rolfsen som
sammen med sine søte fruer, mine
veninder, var hos mig til en avskeds-
aften. Langaard har idag besørget d
min «Betraktning» videre til stats-
råden. – Iaften kommer min datter
Else og hendes mand dr. Sigurd Grieg
og tar avsked med mig. Og så imorgen
tidlig bærer det avsted til «Røde Kors».
Ve over Musolini og hans misgjer-
ninger!

    Ja, adjø da! kjære Edvard.
Jeg har ikke opgitt håpet om
at vi skal kunne sees igjen. Men
hvem vet?

    
    Din hengivne
Jens Thiis