Illustrert korrespondanse

Sivert Thue

Fra tegninger og hektografier til drodling, appropriasjonskunst og visuell vitsing I brev til Munch er det flere eksempler på visuelle uttrykk. Ofte har illustrasjonene et humoristisk preg og kan stå i kontrast til den skriftlige delen av korrespondansen.

Munch illustrerte brev, lagde postkort av egne fotografier, hektografier eller tegninger. Han tok også utgangspunkt i ferdigproduserte postkort og tegnet på disse. Mange av illustrasjonene virker impulsive og fremstår som små situasjons- eller stedsbetingede visuelle rapporter.

Fotografiene på ferdigproduserte postkort synes også å ha vært en meningsbærende del av korrespondansen. Munch sendte postkort med fotografier fra de samme stedene som motivene hans var fra, eller han fant kort som på annen måte hadde en påfallende likhet eller forbindelse med hans egen bildeverden – nærmest som en tidlig form for appropriasjonskunst.

Et prospekt fra Munch til den tyske landsrettsdommeren Gustav Schiefler er et eksempel på dette. Prospektet fra Ekeberg er poststemplet 27. august 1913 (PN587), og viser oss en gutt som lener seg mot rekkverket og ser utover fjorden i solnedgang. Motivet er en tydelig referanse til kunstnerens Fortvilelse/Skrik-motiver.

Det var gjerne nære venner og medsammensvorne, samlere og kunsthandlere som fikk illustrerte brev eller postkort med visuelle referanser. Ikke sjelden mottok han også svar der kortets motiv var viktig. Slik kunne en brevveksling av og til utvikle seg til en visuell diskurs med humoristiske undertoner.

Korrespondansen mellom Munch og Schiefler, står med sine mange illustrasjoner i en særstilling. I tilegg til å være kunstsamler, samlet Schiefler på postkort og brevvekslet med flere kjente kunstnere. At Munch så Schieflers postkortsamling, og ble oppfordret til å sende bidrag, er svært sannsynlig (Schack 1976).