Munchmuseet, MM K 1173
MM K 1173, Munchmuseet. Datert 09.05.1937. Brev fra Jens Thiis.
Forklaring av tegn og farger i visningen
NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!
Munchs skrevne tekst
overstrøket tekst
Munchs skrevne tekst
Munchs skrevne tekst
tekst skrevet av andre enn EM selv
store strykninger gjort med strek, kryss el.l.
fet tekst er trykt tekst
{overskrevet tekst}
\tilføyd tekst i linjen/
tilføyd tekst over linjen
tilføyd tekst under linjen
lakune/uleselig tekst merkes med ...
‹uklar/vanskelig leselig tekst›
endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god
Kjære Edvard Munch
Ja, nu er Nasjonalgalleriets 100års jubileum lykkelig
overstått og jeg tror at det på mange måter har styrket
Galleriets posisjon i det almene omdømmne.
Nybygget og samlingenes omordning har fått almin-
delig anerkjennelse og specielt Munch-salen, som
mine skandinaviske museumskolleger i de sterkeste
ord har betegnet som et av de vakreste og indtryks-
fuldeste rum for moderne kunst i verden.
Jeg vet jo ikke, om du endnu er\har/ sett «Munch-salen», men
jeg har ingen grund til å tro, at du ikke skulde være for-
nøiet med den. Det er den største og vakreste sal i
museet, med ypperlig lys og fem og tyve av dine mester-
verker, tildeis i ny og praktfuld indramning, er ophengt
der. Chr. Mustads storslagne gave av 7 av dine verker,
tildels hovedverker, har jo forøket Munchsamlingen
både kvalitetsmessig og i omfang i betydelig grad.
Jeg synes, du bør gå å se N.G. i dets nye form og særlig
Munch-salen. Og jeg synes \også/, det vilde være riktig, at du
2
sendte Chr. Mustad et takkens ord for hans storslagne
gave. Han har jo faktisk tat syv av sine ypperste
billeder ned fra sine egne vegger og skjenket dem til N.G.!
Men du om det.
Imidlertid har jubileet med de mange «adresser» og
løfterike, anerkjennende taler gitt mig blod på tand.
Og man må smede, mens jernet er varmt.
Nasjonalgalleriet er nu utbygget til siste kvadrat-
centimeter. Vi må ha et nytt bygg for moderne
kunst, muligens også for gammelnorsk middelalder-
kunst, hvis dette kan ordnes. Dette bygg må ligge
selvsagt ligge på Tullinløkken, efter min plan
som en selvstendig bygning langs Chr. August gate.
Men like viktig og kanskje viktigere, er det at pla-
nene om et Munch-museum nu tas op og kan bli
til virkelighet. Jeg har nu i forbindelse med ovenfor
omtalte utvidelse av N.G. gjort et utkast, efter
hvilket Munch-museet bør legges som selvstendig
bygning på søndre side av Tullinløkken, mot Chr. IV’s
gate, men med fasade mot Tullinløkkens centrum,
som tenkes parklagt mellem de to bygg og smykket
med skulpturverker som kan stå ute om vinteren.
3
Dermed forvandles Tullinløkken fra en ørken eller
et heslig morads til en \fredet/ Museums-firkant, bestående
av N.G. i øst, Historisk Museum i vest, Nasjonalgalle-
riets nybygg i nord og Munch-museet i syd.
Tomten er Statens, d.v.s. Universitetets. Men den
bør absolut esles til museumsbygg og intet annet. Som
også uttalt i Stortinget for mange år tilbake.
Hvem som skal bekoste N.G.’s nybygg – staten eller
alene eller i forening med kommunen, får bli gjenstand
for forhandling. Munchmuseet mener jeg får bli gjen
kommunens sak i forbindelse med private bidrag, som
vistnok i denne tid ikke vil være så vanskelig å
opnå. I verste fald får kommunen ta løftet. Har
den kunnet offre milljoner på Vigeland fra Mandal,
må den også \kunne/ offre noen hundre-tusener på sitt bys-
barn Edvard Munch!
Disse mine planer har jeg umiddelbart efter jubileet
fremlagt på ordførerens bord, skriftlig utredet og i fore-
løbige, men greie utkast fra Statens Bygningsinspektørs
kontor, både i plantegning og perspektiv. Jeg har \i/ møte
idag demonstrert disse planer f og forslag for Stortinget,
som besøkte N.G., og jeg vil imorgen kl. 12 demonstrere
dem for pressen.
34
Jeg er overbevist om at dette mitt forslag er det beste
til løsning både av grundelsen av et Munchmuseum
og Nasjonalgalleriets utvidelse. Vinden blåser gunstig,
både i Kommune og Regjering, kanskje også i Stor-
tinget, det følte jeg idag. Man begynner å forstå, hvad
vi har for en skatt i norsk malerkunst og hvilken
representant den har i Edvard Munch. Bedre sent
end aldri!
Vær nu så snild, kjære Edvard Munch, å ikke ha
for mange betenkeligheter, men \i hovedtrekkene/ slutte dig til denne
min plan, som selvfølgelig må utarbeides i enkelt-
heter, både arkitektonisk, økonomisk og med hensyn
til ditt efterlatte livsverk. Og det skal ske med ufor-
trøden energi. Men vi må arbeide nu! Ingen opsettelse.
Du må indrømme at jeg fra ungdommen, fra jeg
blev voksen mand har elsket og arbeidet for forståelsen
av din kunst. Og jeg gjør det den dag idag. Munch-
salen i Galleriet er ett vidnesbyrd. Men det er ikke
nok. Ingen av oss to skal gå i graven eller bli til
aske, før vi har sett Munchmuseet bli til virke-
lighet! Og det kan ske om et par år, hviss alle
legger godviljen til, først og fremst du. Dette er i all-
fall mitt håp, og det vil for mig være den skjønneste
54
avslutning på min agitatoriske tjeneste for kunsten
i dette land, om du og jeg kunde opleve å se denne
plan fuldbyrdet. Da vil jeg rolig kunne legge mig
hen og dø. Men ikke\nødig/ før.
Jeg vilde helst slutte her. Men «\i/ forholdenes medfør»,
som det heter, gjør at jeg må sette en «efterskrift».
Jeg er ikke uvitende om, at andre, kanskje mange
andre og meget formående andre arbeider for den
tanke å reise et Munch-museum. Det vilde være
unaturlig, om det ikke var så. Men lad oss da
i Guds navn samarbeide og ikke splittes med de
forskjelligste og urimelige projekter!
Vi har først St Rolf Stenersens projekt med hans
generøse gave til Akers Kommune. Det har vært mig
uforstålig. Hvorfor skal det ligge der, et Munchmuseum,
og ikke i hans egen by – i en kommune som bare har
voldt ham spektakkel og vanskeligheter, så Munch
har måttet beslutte sig til å fraflytte denne kommune?
Det er absurd. Og desuten har denne kommune
efter snart et års forløp ikke kunnet beslutte sig til
å motta denne gave. Anser de den besværlig for
kommunen og alt annet end en hæder? Eller hvad?
6
Jeg har telefonert til Stenersen iaften for å indvie
ham i mine planer om et Munch-museum på Tullin-
løkken. Men han var i Paris. Jeg vilde opfordre ham
til snarest mulig å trekke sitt tilbud tilbake, som
Akers kommune så lenge har skammelig ignorert.
Hans samling kan finde hus i et Munch-museum
på Tullinløkken og han kan være med og gi en god
slump penger til det. For det har han råd til og han
har den riktige kunstentusiasmen!
Dernest er jeg ikke uvitende om planer som torv-
direktør Gann og Pola Gauguin har om å «rive»
den gamle Loge-bygning på Grev Wedels plass og bygge
et Munchmuseum der. Undskyld at jeg sier det
like ut: Det er en uovertenkt, for ikke å si en
forrykt plan!
For det første er den gamle Loge-bygning med sin
praktfulde sal, hvor også du Edvard Munch, har
hatt dine ungdomsoplevelser likesom jeg, et sen-
empirebygg av arkitektonisk og dekorativ værdi.
Det er et bygverk som så langt fra skal «rives»,
at det tvertimot skal «fredes», hvis det ikke allerede
er det. Hvad det skal brukes til, er en sak for sig.
Det er foreløbig et godt koncertlokale, hvor man
kan opføre Beethovens «Niende». For det har jeg hørt.
7. 6
Men Munch-museum skal det aldri bli!
Hvad er det for en idé, å legge et museum for vor
største og mest levende \kunstner/ ytterst ute i den døde utkant
av det gamle Christiania, hvor ikke et menneske
færdes, uten en del matroser og havnesjauere og
desuten Rustad-mordere som søker stilhet og skjul?
Jeg tviler ikke om, at både torvdirektøren og Gauguin
har hatt den beste hensikt med sitt projekt, men og at
de muligens har overtalt dig til å tro at det var
et vidunderlig påfund. Men det vil jeg si dig, Edvard
Munch, at gir du ditt minde til dette umulige
projek prosjekt, så dreper du tanken om et
levende Munch-museum. For det blir øde og dødt.
Fordi om Vigeland ønsker utkantene av denne stad,
kan jeg ikke forstå at Munch skal gjøre det.
Et Munchmuseum skal ligge i hovedstadens cen-
trum i nermeste nærhet av Universitetet og de
museer for kunst og norrøn kultur som allerede er
bygget, og som nu skal kompletteres ved den
byggeplan som jeg har fremlagt, og som du må
gi din til slutning til.
Din hengivne
Jens Thiis
