Edvard Munchs tekster
Listen inneholder de 52 tekstene, som finnes i museets register og som er datert til 1889, enten av Munch selv eller av museet. Ikke alle er tilgjengelige i det digitale arkivet.
«farbe farvel da sa jeg og tog dem i Hånden.»
«God dag { … }God dag – jeg vilde gå bort til mit arbeide – Du Munch – ja»
«Det er nok noget galt hjemme hos dig –»
«øinene – Opvarterne så bort { … }mod mig –»
«med hæ den ene hånd over maven.»
«på disse linjer jeg ved ikke hvorlænge det så så mærkværdigt engelt enkelt og naturligt ud – som det skulde så være.»
«Jeg var atter på mit værelse –»
«J så på»
«se v hvor alle de rare hoderne som kikker fra samme kant –»
« … »
«Det var så mange småting – som dukket op – små begivenheder som naget mig – Ord som hadde såret – jeg hadde været kold – is – når han var blød og vilde ha forsoning – \Og han var så blød./»
«{ … }Jeg sidder alle alene m til jeg ikke holder længer ud. Så går jeg ud for at træffe venner.»
«De yngste»
«så trist – hun kulde jo komme … hvorfor var han da ikke gla – som han var gla når den andre kommer –»
«Der lå han midt med hode midt i { … }puden og dybt ind i den. Armene tunge og trætte nede i dynen. { … }Det var noget fremmed over ansigtet – … det var mindre og ligesom rødsminket –»
«Jeg liker ikke lyset – jeg synes best om månen når den er slig bag skyerne – det er så deili hemmelighedsfuldt og {l}Lyset er så indiskret.»
«Vi havde været sammen næsten hele formiddagen – { … }Hun havde vist ham alle de vakreste partier. Hun ‹husk›»
«De var på hjemveien De gik forbi hytter med {f}gjerder haver foran – og frugtræer og gjærder. Man ska Man skvat lidt hva var det – og så kikket man lige ind i hodet på en gammel kjærring der stod og stille i døren og så på dem med en klud i hånden. Hvor hun vak Fru Der var et ba par bitte bitte små stul støvler sat op på {h}gjærdet med sålerne op – dyvåde og ful med huller og lapper. – Så skvat Fru P

«Hvad hun vilde { … }have sagt – Han tænkte på om hun ikke syntes han var en dumrian som ikke havde gjort det – og at hun lo af ham derfor»
«{ … }Han var på veien forat … og ta det sidste farvel før reisen – … var hun hans – Han kom altfor tidlig til mødestedet – så ga han sig til at spadsere op og ned.»
«Der var gået 8 dage siden han tog farvel med hende under i skoven { … }ved grønlien»
«Frøken og Mo»
«Man reiste sig fra det store bor.»
«Hun k { … }gik nedover Karl Johan der på den side på den anden side af fortovet. Den sorte kjole sluttet hæn om Krop hendes { … }på { … }fyldige skul»
« … {D}Nu må du»
«E –»
«Så langt tilbage jeg husker var han over 70 år – liden og tør og indskrumpet – men altid»
«En rædsel kom over ham – var han da alt gammel – han der endnu ikke havde levet»
«{ … }Goddag Bertrand er Du også ude idag fært den må vi ‹gagn ha› moro og finde på noget – og så gik de og drev op og og ned en stund og spøger skulde finde på noget. Snart k traf de ogs{ … }å Strøm gående med ludet og Hoved og hænderne i lommerne og så en Fruntimmer S … må vi ha tag foreslog Nu tar vi … noen p{ene}iker med { … }os og så går vi ud på attelieret foreslog Nansen

«Bran»
«Jeg skvat lidt op bøiet ned hovedet kom hun mod mig. Hun hu så mig ind i øinene Jeg følte jeg var { … }distrait»
«{ … }De stod alle og så på vandet udover –»
«Det var regnveir han ventede og ventede ‹–› Drev op og ned ad veien han kunde ikke De hadde været sammen b så længe i skoven og moret sig fortræffelig – Han skjønte at hun hadde likt ham godt – Samtalen hadde faldt så let han hadde lat munden gå følte uden at { … }føle sig ikke generet – Han hadde ikke været kjedelig det skjønte han Hun var ikke så hoven enda – og så dei vakker for i grund fært pen da hun var meget penere sån end når hun gik ‹stri› på gaden skouen med { … }den rø høirøde {p}bebehat og de løse bånd og så den tynde lyseblå sommerkjole. – Hun { … }var ikke ræd for at vise benene si{ … }ne heller – ‹{sydde}Kjolen› kjolen var hadde ‹tafset› til en … kvist og så drog hun nokså høit op næsten helt op til knæet»
«Det var en mørk Februareftermidda … og – … Grand var uhyggeli idag – man sad stille – og drak sin kaffe – noen spilte domino –»
«‹La› os ta en burgunder mens vi venter –»
«Han tæn»
«Frøken – sa han alv og så hende alvorlig indi øinene Jeg – jeg er imellem så ræd – jeg imellem tror – jeg ikke – – at at jeg kan holde h a noen mer – jeg har – ser de – – Engang – holdt { … }jeg a en dame … … – å jeg tror ikke man kan holde a flere end engang –»
«Om vi nu – lige strax gik hen og giftet os – sa og han og lo – – Hun gik»
«Jeg»
«Han fik det noget af samme udtrykket som han havde på det fotografiet der han var så morsk.»
« … … sen … ‹mmen› … aldri aldri komme igen … mer aldri aldri – … tover landeveien … … og hænderne … lomme … … de … er – ‹så kan hun› … godt … var ydmyget – Han ble hed … tanke på det som var hændt … g … ‹endene› i ‹ørene› på ham … tter gik han igjennem i tankerne … sseret – … … s … … dem latterlig – … – ‹Å› han hadde indbildt … »
«Fru Heiberg kom bort til ham Hvor han hadede fru Heiberg Hun kom bort til ham Så kom fru Heiberg bort til ham – Hvor han hadede henne – Er de hed sa hun blødt – Hun slog op en vifte – og viftet ham – Hun så på ham nu i mørket med store ‹såre› sorte øine – Hun var vakker der i halvmørket – men han vilde aldrig ‹tilgi› hende – han hadede henne Jeg må gå sa han så Så tog han farvel og gik»
«de langt { … }‹in›dover til P der skal Jeg også det var morsomt da må ‹du› komme og besøge mig. Jo tak. { … }De satte sig ved siden af hverandre»
«Bark Kristine af Stavanger – vrag i nordsøen mandskabet forulykket –»
«Skal blot læses af mig»
«I Skal brændes gjennemgåes efter min død af forståelsesfulde … frisinnede mennesker»