eMunch.no | Hybridvisning | MM K 1162. Brev

XI.X.33.

    Kjære Edvard Munch,

    Først og fremst takk fordi du omsider steg over min terskel
og inn i mit hus, hvor du aldri har vært i de tyve år jeg har
bodd her. Jeg beklager, at du første gang gikk forgjeves, siden
hverken Ragna eller jeg var hjemme, men jeg hørte av min vor
meget intelligente hushjelp at du hadde hevnet dig ved å uttale
den bittre sandhet: «Ja, når jeg søker ham, så er han aldri
hjemme». –
    Men så kom du altså utpå eftermiddagen, steg over vor
terskel, så hvordan vi hadde det i vort gamle hus, som nu
står på ende i flytning, så hvordan dine billeder hang – og
traff min kjære Ragna og min datter Eva, som du jo begge
kjenner fra gammelt og som begge satte pris på ditt
besøk. Jeg håber at du ikke angrer på det, hvad du jo
også har bevidnet ved ditt venlige brev dagen efter og ved
den generøse sending «til øienslyst og til kjødets lyst», som
vi alle setter stor pris på. Vi er alle like lystne på deilige
epler som Adam i Paradis. Mon det var «Gravensten» … \også der?/
Imidlertid er jeg klar over det, at det var for bokens
skyld at du kom og overvandt «hjemmets terskel». Jeg
håper at du ikke fandt det for svært og at du vil gjøre
det om igjen, f.eks. når boken er færdig og når vi sitter
i vort nye hus. Jeg kan garantere dig at du også da

    2

skal få et glass velkokt, hett vand med litt thé i , … med
en kavring, hvilket du glemte å nyte, skjønt Eva hadde vært
nede i byen og kjøpt tre slags kavringer til ditt besøk. Derover
var hun nokså skuffet. Men der er større skuffelser i livet end
glemte kavringer. Fra mine to damer har jeg hjertelig å hilse
dig for ditt elskværdige og charmante besøk, som de håper
blir gjentatt.
    Så kommer vi til «boken». Jeg har arbeidet meget med den
og under høipress. Jeg har lagt den stort an, med l slekts-
historie og kunstnerisk tidsmiljø, kanskje for stort.
Men jeg hadde store ambisjoner med denne bok, som
jeg lenge har foresat mig å skrive. Det skulde bli «boken
om Munch». Desværre er tiden blitt så knapp at det
henger på dagene å få den ferdig. Jeg har avsagt alt
annet, fåt fritagelse fra forelesinger ved Universitetet,
og Nat. Gal. administrerer jeg med min kjære ven og pligt-
opfyldende sekretær Johan Langaard pr. telefon. Jeg går
i det hele tatt ikke ut, avsier selskaper og lar som Harald
Hårfager skjegget vokse, inntill jeg blir færdig med mitt
verk.
    Det \Dette/ er i rask fremadskriden, nesten halvdelen av det er
\ … satt og … /trykt eller trykkferdig \halvdelen færdig trykt i neste uke/, clicheer gjort, forberedelse til bind

truffet, skinn bestilt fra negere i Afrika, fra Nigerfloden,
håndberedt forstår du. Forsatspapir fra Frankrige, Rene, nye
jomfrulige typer av den fornemme Cochintypen\skriften/, som
aldrig har sett papir før. Førsterangs chil clicheer på fra
A/S Cliché og korrigerte farvetrykk\./ på Alt på beste
sort engelsk matt kunsttrykkpapir – du har sett prøver
av trykket, se på ditt eget selvportrett s. 55, kan det være bedre?
Boktryksmessig blir det sandsynligvis Norges fineste bok
ved siden av min «Leonardo da Vinci», som altid blir stående.
Du vet, jeg er bokelsker og mere end det, lidenskapelig bok-
trykker. Jeg mener at med et stort illustrert verk om en
kunstner skal først og fremst gjengivelsene av hans kunst-
nerverk være hovedsaken, og her hvor det blir sandsyn-
ligvis henimot 200 illustrasjoner, har det vært et kjempe-
arbeide å d administrere det, kontrollere og indpasse det i
teksten. Jeg føler mig nu \om dagen/ som en stor administrativ
arbeidsherre. Der farer bud frem og tilbake fra A/S
Cliché og fra Aktie\Central/trykkeriet. Alle er udmerkede og legger
sig i selen for å få verket gjort, godt gjort, og for at det
skal komme ut i rett tid – forlaget har satt som
sisste frist 1. … december.
Du kan nok spørre, hvor blir der av forfatteren
under alt dette? Han sitter i et flyttehus mellem

    4

tusen pakk-kasser og sammenstablede møbler, mest mulig
skånet av sin familie og sin heltemodige hustru, som trods
sin sykdom klarer alt. Han sitter i alt hurlumheiet og skriver
om berlinertiden, om Stachu og Duchna og alt det der. Og
da kan du forstå at det endu er langt frem, \før jeg/ før jeg skal
efter foragets forlangende \ … kan/ være færdig 30. okt., for at \da/ boken
skal foreligge til 1. december. Det er avtalen.
    Men jeg fortviler ikke. Jeg arbeider om nettene og ber
til gud at han ikke skal gi mig kardialgi om morgenene,
hvilket han desværre gjør med derpå følgende arbeidsudyktighet.
Men i nattens mulm og mørke må \allikevel/ noet kunne utrettes.
    Den siste del av boken, den om kunsten i sig selv, efterat
alt det biografiske er avlastet, blir vel den vanskeligste,
men jeg har jo der delvis gammelt \stoff/ som jeg har å bygge
på og som jeg tror står ved sin rett, \som jeg iallfall ikke har forandret mening om./ Jeg får til slutning
prøve å bygge videre og nå et endelig resultat.
Den dag jeg har det, skal jeg sende dig et telegram til
Ekely. Og det vil være en stor lettelsens dag for mig,
å ha gjort dette verk. Jeg kan roligere dø efter det, enten
kritiken blir sån eller sån. Jeg vilde ha det gjort \ … / og
jeg har i det vesentlige gjort det som jeg synes jeg burde.

    Din ven
Jens Thiis
    Jeg kunde nok ha detaljspørsmål å stille dig, men jeg er for trett inatt, kl. er snart 6.
Korrektur skal sendes dig efter 3 som trykningen skrider frem, men rettelser må ske fluksens.

Munchmuseet, MM K 1162

Munchmuseet, MM K 1162

Datering

Omtalte personer og institusjoner: