Munchmuseet, MM K 4920
MM K 4920, Munchmuseet. Datert 03.08.1941. Brev fra Inger Munch.
Forklaring av tegn og farger i visningen
NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!
Munchs skrevne tekst
overstrøket tekst
Munchs skrevne tekst
Munchs skrevne tekst
tekst skrevet av andre enn EM selv
store strykninger gjort med strek, kryss el.l.
fet tekst er trykt tekst
{overskrevet tekst}
\tilføyd tekst i linjen/
tilføyd tekst over linjen
tilføyd tekst under linjen
lakune/uleselig tekst merkes med ...
‹uklar/vanskelig leselig tekst›
endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god
3 august 41.
Kjære Edvard.
Tusin takk for den store sending.
Jeg har gitt fru Magelsen en del og
min hjelpekone en del, og har selv så
meget, for lange tider. Det blir na-
turligvis bedre med tiden med poteter.
Jeg ser af dine at det er riktig at
man sier potetene er for små enda.
Det er naturligvis den lange tørke
som er grunnen. Det var bare et
lite tidspunkt som det var vanskeligt.
Jeg har et par steder heromkring
hvor jeg imellem spiser middag.
Så nu må du ikke ha noe mere
uro med sending til mig. Der blir
vist en masse poteter utover, og
poteter og smør er noe av det beste
jeg vet. Alle potetarealer heromkring
står glimrende. Jeg har osså et
lite kriselager av hermetikk.
Det var svært morsomt at Anna
Henrichsen, født Dahl, overtar det
hyggelige kjøleskap. Vi var så gla i
det, tante og jeg, og det var en stor
skuffelse da fru Seeberg ikke tålte
det. Det blir til stor hjelp for fru
H., hun holder hus for sønner og sviger-
datter, og har det tungvindt med kjelleren.
Det er så hyggeligt å få gjøre henne
dette gode igjen; hennes elskværdighet
mot Laura i en vanskelig tid er
ikke til å glemme. – Den eneste
undskyldning for Andrea er, at hun
ikke har vist om noe annet like
fra barndommen \av/ enn at vi kun var
til for hennes skyld. Det er aldeles
gått henne inn i blodet. Men nu
kan vi bestemt vente av henne, at
hun skal forstå det bedre, men hun
er vist håpløs i dette. Vi får nok
passe oss, som dr. L. sa til mig
engang.
Mange hilsner fra din
hengivne Inger.
Emanuelsen er en godliende svenske.
Det er en hjemsøkt familie. En elev,
nydelig pike, fikk fang og døde for et
par år siden, 30 år. En annen elev
fikk tuberkulose, var et år på Vard-
åsen, er blitt bra og har sin post.
Den yngste datter, en flink kjoletegnerske,
hatt stipendium, har vært et år
på Vardåsen. Hatt operation, kom hjem
i vinter, men nu er det like galt
og hun er nu på Vardåsen. Er
25 år. Det er en svært musikalsk
familie. Moren er en murerdatter, hun
er rent en artist. Hun har nu i
flere år hatt sine besøk på de for-
skjellige opholdssteder til døttrene, hun
er seig og utholdende, hun har vært
svak. Mannen lå i flere måneder med
det benet. Et lyspunkt er det for dem.
En datter er frisk, gift med en barber
og rent storsanger. Han har reist
på turnè nylig og tjent penge. Han
optrær i radio, heter Asbjørn Johansen.
Det er en ualmindelig bra mann. –
Moren, fru Emanuelsen er nervøs og snakker
så meget at jeg blir ør i hodet.
I. M.
